Vår mann i Brussel

I september 2015 åpnet Universitetet i Bergen (UiB) sitt Brusselkontor. Dette er et fysisk møtested for UiB-forskere, hvor de kan organisere møter med partnere eller EU rådet.

– Jeg er her for å få UiB-forskere til å forstå Brussel bedre. Sammen med mine kolleger Forskningsadministrativ avdeling ved UiB, forsøker vi å hjelpe forskere til å få EU-stipender, sier Kristof Vlaeminck, UiBs ansatte ved Brusselkontoret.

Flere stipender å søke på

Vlaeminck ble ansatt som UiBs kontaktperson i Brussel i mai 2016.

Han foreslår at forskere ved universitetet også ser på andre stipender enn ERC og Marie Curie i EUs Horizon 2020 program (H2020).

– For forskere finnes det mye å hente i de to andre H2020-pillarene,  Industrial leadership og Societal challenges, sier Vlaeminck.

Den første av de to omhandler bioteknologi og nanoteknologi, mens den andre tar for seg helse, miljø og klimaforandringer.

Vil gjøre UiB mer synlig

Vlaeminck vil arbeide med å gjøre UiB mer synlig i Europa for han mener det er en viss uoverensstemmelse mellom UiBs resultater innen EU-støtte og internasjonal synlighet.

– Før jeg begynte å jobbe for UiB, var det dessverre ikke så synlig som det burde være. Det er synd, fordi suksessraten i H2020 er så mye høyere enn gjennomsnittet, sier han.

Han viser til at UiBs suksessrate når det gjelder H2020 er på en av tre. Gjennomsnittet er imidlertid på en av ti. Han mener det er viktig at UiB i større grad formidler denne suksessen.

Vil vise forskere frem i Brussel

En av tingene Vlaeminck ønsker å gjøre for å øke UiBs synlighet, er å arrangere presentasjons-evenementer for EU-rådet i Brussel, hvor UiB-forskere kan presentere forskningen sin på fem til ti minutter.

– Det er veldig viktig at de rette personene vet hvem du er og blir kjent med din forskning. Siden UiB har et kontor i Brussel, er det mye lettere å arrangere slike presentasjonsmøter, sier Vlaeminck og legger til.

– Den beste måten å bli synlig på er å fortelle  verden hvilken suksess UiB har hatt med store EU-stipender. Fortsett med det gode arbeidet, så blir dere lagt mer merke til etter hvert, sier Vlaeminck.

Bør endre tankesett

For å lykkes med EU-stipendene bør noen forskere kanskje endre tankesettet litt, og tenke lenger enn sitt eget forsknings- eller phd-prosjekt, ifølge Vlaeminck. Man må omstille seg til strengt definert forskning.

Han mener det finnes mange muligheter for at universitetsforskere  kan samarbeide med industripartnere.

– Det ligger mye forsknings bak et produkt før det når markedet. Universitetene kan for eksempel spille en stor rolle i spørsmål som angår etikk, sier Vlaeminck, og peker på at UiBs satsningsområder passer veldig godt med EU-rådets interesser.

– UiB driver med høykvalitetsforskning  på samfunnsutfordringer, klimaforsking og miljøforskning. Dette er akkurat på de områdene som EU-rådet er opptatt av, sier Kristof Vlaeminck, som viser til at flere og flere bedrifter er opptatt både av miljøhensyn og etikk rundt sin egen virksomhet.