Hjem
Aktuelt
PH.D.-INTERVJUET

Ny forskning gir håp om å utslette lakselusa

Lakselusa er den store pinen i norsk fiskeoppdrett. Liv Sandlunds funn kan gjøre lakselusa steril og øke dødeligheten.

Liv Sandlund
VIKTIG FOR LAKSENÆRINGEN: Liv Sandlund har funnet ut at å sku av en bestemt reseptor hos lakselusa kan føre til problemer med reproduksjon og død.
Foto/ill.:
Solfrid T. Langeland

Hva er det som gjør at denne doktorgraden er viktig?

Forskningen er viktig fordi den bringer oss på et viktig skritt i retningen å utslette lakselusa. Med kunnskapen fra denne doktorgraden kan man lage nye kjemoterapeutika som er spesifikt for denne reseptoren i lakselusa. Kjemoterapeutika er legemidler som benyttes til kjemoterapi.

Har du alltid ønsket å ta en doktorgrad?

– Jeg har alltid vært en nysgjerrig type med et sterkt ønske om å finne ut av ting. Å ta en doktorgrad er veien å gå for å bli forsker, og det motiverte meg sterkt. Når det er sagt, er jeg ikke en typisk A4-doktorgradstudent. Jeg studerte kjemi i Bergen etter videregående, men ble skolelei. Som en pause i studiene hadde jeg flere år der jeg jobbet med å lage masker til film og TV før jeg vendte tilbake til molekylærbiologi ved UiB. Etter det ble jeg ansatt som stipendiat ved Lakselussenteret (SLRC).

Hva er egentlig en lakselus?

– Lakselusa er et bittelite krepsdyr som lever av å gnage i seg huden til laksefisker. Skal man unngå at både ville og tamme fisk blir syke og stryker med, er det viktig å holde antallet kjønnsmodne hunnlus på et lavt nivå. Lus er en av de viktigste tapsårsakene i oppdrett av laksefisk i dag. Grovt regnet taper norsk oppdrettsnæring årlig om lag 500 millioner kroner på direkte tap, utgifter til kjemikaliebruk og ekstraarbeid til avlusing, vekttap på grunn av stress, mulig tap av fisk osv.

Hva ønsket du å finne ut med denne doktorgraden?

Med bakgrunn i molekylærbiologi og enzymgenetikk ønsket jeg å forske på noe som var praktisk anvendelig. Siden lakselus er en av de viktigste tapsårsakene i fiskeindustrien, ønsket jeg å finne mer ut om biologien til lakselusa for å kunne bekjempe denne i fremtiden. Motivasjonen med doktorgraden har vært å øke kunnskapen om hvordan dette hormonsystemet påvirker viktige biologiske prosesser i lusa, sier Liv Sandlund.

Hva konkret med lakselusas biologi er det du har undersøkt?

– I krepsdyr, samt alle andre dyr som skifter skall, er utviklingen og evnen til å formere seg styrt av blant annet ekdysteroid hormoner. Disse hormonene binder til en spesifikk mottaker kalt ekdysteroid reseptor (EcR) i cellekjernen. Sammen binder de til arvestoffet (DNA) hvor de bestemmer hvilke gener som skal uttrykkes/nedreguleres og dermed hvilke oppgaver cellen skal utføre.  Hvilke hormoner og hvordan de fungerer har frem til nå vært ukjent hos lakselus. Jeg har undersøkt hva som skjer i lakselusa dersom man ”skrur av” dannelsen av EcR, sier Sandlund.

Hva viser studiene dine?

– Studiene viser at nedsatt EcR funksjon fører til alvorlige problemer i utviklingen av ulike organer samt økt dødelighet hos lakselus. I tillegg ble det observert at hunnlus med nedsatt EcR-funksjon ikke produserte egg. Dette gir håp om å finne en metode for å utslette lakselusa. I avhandlingen har jeg identifisert og studert enzymer som er viktige for produksjon av ekdysteroid hormoner. Resultatene fra disse studiene viser blant annet noen viktige avvik fra bananflue som er modelldyr for studier av dette hormonsystemet. Slike avvik gir viktig informasjon om evolusjonen av et konservert system. I tillegg ble det funnet en mulig regulator av disse enzymene og EcR. Arbeidet har gitt ny og viktig kunnskap om lakselusas biologi.

Hvordan sprer lakselusa seg?

– Lakselusa går igjennom flere utviklingsstadier. Ut av luseeggene kommer det først små larver som kan flyte fritt i vannmassene i opptil flere uker. Etter noen få dager er de klare for å finne en vert, og haker seg fast i en laksefisk. Der går lakselusene i gang med å gnage i seg hud, og etter fire-fem uker er de kjønnsmodne. Hunnlusa begynner å produsere egg i stor skala før hun dør.

Hvordan kan disse resultatene brukes videre?

– Målet er å kunne lage nye medikamenter som spesifikt tar livet av lakselusa. Med kunnskapen om de basale egenskapene hos lakselus kan det forskes mer på å lage et molekyl som spesifikt bekjemper lakselusa uten å ta livet av andre organismer.

Hvordan har arbeidet med doktorgraden vært?

– Arbeidet har vært både tungt og spennende. Biologi kan være uforutsigbart og man må man hele tiden justere metodene sine. Jeg er veldig fornøyd med veiledningen jeg har fått og professorene skal ha ros for å ha åpne kontorer for studentene sine. Biologi er et sted der man er til stede mye på grunn av fysiske forsøk, dette gjør at miljøet blir spesielt bra.

Hva er planene dine nå?

 – Jeg har begynt som postdoktor og skal jobbe mer med forholdet mellom lakselus og vert. Målet er å få mest mulig nyttig kunnskap om lakselusas biologi for å komme nærmere løsninger på lakselus-problemet, som er en stor og viktig sak fremover.