Hjem
Alrek helseklynge
Intervju

Oppgaver i kø for ny helseklynge

Den planlagte helseklyngen på Årstad kan både bidra til å gi gode svar på nye helseutfordringer og ta en nøkkelrolle i utviklingen av omsorgsteknologi, mener UiB-rektor Dag Rune Olsen.

Dag Rune Olsen, rektor ved UiB
– Jeg er overbevist om at vi skal klare å legge til rette for at aktørene i helseklyngen kan spille hverandre virkelig gode, sier Dag Rune Olsen, rektor ved UiB.
Foto/ill.:
Eivind Senneset

Hovedinnhold

Nye helseutfordringer skaper behov for helseforskning og helsefaglig utdanning med en helt ny innretning, mener UiB-rektor Dag Rune Olsen.

– Med det mener jeg at det må legges bedre til rette for tverrfaglig helseforskning som setter hele mennesket i sentrum og som fokuserer på sammenhengen og samspillet mellom alle aktørene i helsesektoren.

– Vi trenger også helsefaglige utdanninger – med fullverdige praksisarenaer – der man blir innpodet betydningen av samarbeid over profesjonsgrensene allerede i første sprøytestikk. Det skal vi få til i helseklyngen på Årstadvollen, sier Olsen.

Helseutfordringene rektoren snakker om, er mange, omfattende og sammensatte. Livsstilssykdommer, økt forekomst av psykiske lidelser og stadig mer komplekse sykdomsbilder er én del av bildet.

Norge har også en såkalt dobbelt demografisk utfordring der to trender ikke går særlig godt overens; på den ene siden eldrebølge og på den andre sviktende rekrutteringsgrunnlag for helsepersonell.

Samtidig anslås det at så mye som 70 prosent av dagens sykdommer kan forebygges.

– Dette betyr at vi trenger et nytt forskningsmessig fokus på helseutfordringer som kan løses – og aller helst forebygges – i primærhelsetjenesten.

– Det betyr også at vi trenger forskning som kan drive frem mer effektive måter å jobbe på og smartere måter å organisere oss på. Ellers risikerer vi å få en fremtidig helse- og omsorgssektor der flinke fagfolk løper seg i hjel på hver sin kant uten at folkehelsen blir så mye bedre, sier Olsen.

Omsorgsteknologi viktig satsingsfelt
UiB-rektoren ser også utvikling, utprøving og evaluering av ny helse- og omsorgsteknologi som et naturlig satsingsområde for den nye helseklyngen.

– Primærhelsetjenesten får stadig flere oppgaver knyttet til pleie, omsorg, behandling og rehabilitering. Det er vel i dag ganske stor enighet om at hvis kommunene skal kunne takle disse oppgavene på en forsvarlig måte, trengs en storstilt satsing på ny helseteknologi .

Som eksempler trekker han frem omsorgsteknologi som gjør at eldre kan bli boende lengre hjemme – og føle økt trygghet og mestringsfølelse i hverdagen – og teknologi som kan bidra til raskere og mindre ressurskrevende rehabilitering

– Helseklyngen vi nå planlegger, har gode forutsetninger for å lykkes på dette feltet. Vi samler sterke krefter fra forskning, primærhelsetjeneste, utdanning og næringsliv. Det gir unike muligheter til teknologisk innovasjon og til forskning som kan bidra til samordnet innføring av nye løsninger og systematisk evaluering av effektene.

Olsen forteller at allerede i første byggetrinn, som fullføres i 2019, blir Helsecampus Årstadvollen utstyrt med en avansert omsorgsteknologilab og visningsrom for velferdsteknologi.

Internasjonal spydspiss innen helseforskning
I sum håper UiB-rektoren at den nye helseklyngen skal bli et internasjonalt foregangseksempel på hvordan forskning kan organiseres for å gi gode løsninger på sentrale samfunnsutfordringer.

– Mer beskjedne ambisjoner kan vi heller ikke ha når vi setter i verk et så omfattende prosjekt. Så er jeg også overbevist om at vi skal klare å legge til rette for at aktørene i klyngen kan spille hverandre virkelig gode, avslutter Olsen.