Hjem
UiB Alumni
Månedens alumn

Månedens alumn: Hope Corbin

Møtet med norsk kultur kan være en utfordring, men for månedens alumn Hope Corbin var det å studere i Norge en positiv opplevelse. Engasjer deg, lær deg å lytte og samarbeide er Corbins råd til dagens studenter. I dag arbeider hun på Western Washington University i USA, men er tilbake i Bergen for prosjektet Refugee Resilience Network.

Hope Corbin alumn
Lær deg å lytte, og engasjer deg under studietiden er to av rådene månedens alumn, Hope Corbin har til dagens studenter
Foto/ill.:
Hope Corbin

Hva overbeviste deg om å ta deler av utdanningen din i Bergen?

Det er litt tilfeldig faktisk. Jeg flyttet til Bergen med mannen min i 2004 for jobben hans i NHST. Før vi flyttet hadde jeg vært på jakt etter et studieprogram innen offentlig helse – men hadde ikke funnet noe som var forenelig med mine interesser.

Da jeg var røykesluttrådgiver la jeg merke til at å slutte å røyke alltid er vanskelig, mens for dem med rett nikotinerstatning, terapi og holdning rundt å endre vaner er det enklere. Til tross for dette la jeg merke til enkelte som håndterte situasjoner hvor det å slutte, ble mye vanskeligere enn ellers. Eksempelvis, hvis du lever i fattigdom og konstant bekymrer deg for økonomien, er det mye vanskeligere å planlegge eller finne et mindre stresset tidspunkt å gjennomføre en livsstilsendring på. Jeg observerte at enkelte brukte sigaretter som en slags selvmedisinering mot angst, depresjon og andre alvorlige lidelser. Jeg var interessert i konteksten disse menneskene levde i. Senere lærte jeg at dette er de bestemmende faktorene i helse.

I USA hadde jeg vært på jakt etter et masterprogram som kunne hjelpe meg å finne logikk i dette, uten å finne det. Ved UiB fant jeg derimot en internasjonal master i helsefremmende arbeid. Jeg søkte opptak før vi ankom landet og ble tatt opp til høsten 2004. Etter å ha avsluttet masteren gikk jeg videre med til en doktorgrad innen helsefremmende arbeid og utvikling.

Som utenlandsk student i et nytt land, møtte du på noen kulturelle forskjeller?

Jeg var heldig nok til å bli tatt godt imot av norske venner. Når jeg tenker på det så må det ha vært i starten av masteren, hvor det ble benyttet en læringsmetode «problembasert løsning» som involvere mye gruppearbeid. Jeg er jo amerikaner, og en veldig ekstrovert sådan. Å si at jeg var entusiastisk når det kom til gruppearbeid ville være en underdrivelse. Jeg dukket opp i gruppene med en voldsom kreativitet – og delte ideer i fleng.

Et par uker senere fant jeg meg selv sittende med store deler av arbeidet, uten å helt forstå hvordan det hadde blitt sånn. Det tok litt tid å innse at jeg faktisk skjøv folk fra meg – jeg måtte lære å ta et skritt tilbake, være stille og lytte mer enn det jeg hadde gjort tidligere. Du kan på en måte si at jeg lærte å samarbeide i Bergen (ikke bare fra nordmenn, men fra de andre utvekslingsstudentene også). Det er jo ironisk med tanke på at samarbeid faktisk er mitt forskningsfelt nå.

Har du noen tips til studenter som vurderer å studere eller dra på utveksling til Norge?

Jeg oppfordrer studentene mine til å ta en utdanning i Norge hele tiden – spesielt hvis de er interessert i helse. Selv om det er blitt bedre enn det var i 2002, så har USA en tankegang som stort sett baserer seg på individuelle endringer for å fremme helse. Å lære fra Norges tilnærming kan hjelpe til en mer åpen tankegang, det kan etter min mening, være veldig nyttig for det amerikanske samfunnet.

Har du noen gode minner fra studietiden i Bergen?

Jeg fikk mitt første barn i Bergen, så det er jo et utrolig fint minne! Fra et intellektuelt ståsted så er har jeg opplevd de to beste dagene i mitt liv på UiB; kvelden før jeg startet på masteren klarte jeg ikke å sove. Jeg var så spent og klar for alt jeg kom til å lære – og for første gang i livet følte jeg at jeg hadde funnet min plass. Den dagen jeg disputerte var fantastisk! Jeg hadde vært nervøs i flere uker, men til så elsket jeg hvert sekund av det. Jeg har flere gode minner med venner, fjellturer, musikk og teater under Festspillene også.

Du er førsteamanuensis ved Western Washington University, kan du fortelle hva du arbeider med der?

Jeg er førsteamanuensis ved Institutt for helse- og samfunnsstudier, et tverrfaglig program innen helse- og omsorgstjenester. Jeg er begeistret over å ha muligheten til å jobbe her, da det gir en mulighet til å tenke bredt om helse og sosiale avgjørende faktorer. Programmet har et bevisst fokus på promotering av inkludering og sosial rettferdighet – det er utrolig viktig for meg å jobbe i et miljø som er engasjert til disse idealene og jobber målbevisst med å avvikle den strukturelle urettferdigheten som leder til ulikheter innen helse.

Du er for tiden involvert i prosjektet Refugee Resilience Network, kan du fortelle mer om hva din rolle i dette prosjektet er?

Jeg har samarbeidet med noen kollegaer her ved UiB på en søknad som undersøker opplevelsene til unge migranter som har migrert til Norge, i det de går gjennom overgangen fra omsorgstjenestene når de fyller 18. Området jeg er ansvarlig for tar for seg hvordan organisasjoner samarbeider med hverandre for å hjelpe disse unge menneskene gjennom overgangen.

Har du noen tips til studenter som ønsker å jobbe innenfor samme felt som deg?

Involver deg i profesjonelle organisasjoner! The International Union for Health Promotion and Education har et program; Student and Early Career Network, som tilbyr gode muligheter for studenter til å bygge et internasjonalt nettverk.

Og til slutt, hvor går veien videre?

I tillegg til forskningen min, utforsker jeg hvordan de humanistiske fagene kan brukes i å promotere helse. Mitt neste store prosjekt involverer å samarbeide med kollegaer her på UiB, Universitetet i Connecticut og en forskningsinstitusjon i Argentina med en bok som utforsker mulighetene der.