Månedens alumn: Trygve Svensson

Hvorfor valgte du å studere historie, litteratur og retorikk ved Universitetet i Bergen?

Du, jeg kom fra et par år ute i arbeidslivet, og tenkte: Hva kan jeg begynne med for å lære mest mulig om verden? Da var det naturlige svaret: historie. For hvis vi ikke vet hvor vi kommer fra så vet vi ikke hvordan vi er kommet hit, eller hvor vi skal. Så tok jeg litteratur, fordi jeg ble stadig mer fascinert av hvordan språk har formet både oppfatningene våre og historiens gang. Derfra var veien kort til retorikk. Det er faget der språk brytes mot virkeligheten, og språk som makt studeres. I tillegg var jeg en sånn fagshopper som var innom medievitenskap og nordisk.

Hva er dine beste minner fra studietiden i Bergen?

Hmmm, hvis jeg skal oppsummere det i et ord må det være: frihet. Privilegiet til å bruke mange timer hver dag på å lære, og nesten like mange timer hver helg til å feste. 

Hvilken del av studiet har du hatt mest nytte av i arbeidslivet?

Umulig å oppsummere kort. Men akademia på sitt beste lærer oss å gå fordomsfritt inn i diskusjoner, søke kunnskap både fra folk og fra forskning, prate med mange som man er uenig med og fremdeles være venner – og søke kunnskap for kunnskapens skyld. Det å sy sammen en masteroppgave og en doktorgrad stiller deg også ovenfor utrolig mange veivalg. Du må argumentere vanntett, og du må være selvkritisk, uten å bli handlingslammet.

Hva motiverte deg til å skrive doktorgrad om opplysningstiden og Ludvik Holbergs retorikk?

Svært mye av hvordan vi tenker om det offentlige rom, om vilkårene for ytringer, ytringsfrihet og debattkultur ble formet i opplysningstiden. Jeg tenkte det var nyttig å se på en så sentral figur fra tidlig opplysningstid som Holberg, som har vært viktig for dansk-norsk tekning. Han forhandlet med sin tid, for å bruke et av de sentrale begrepene i avhandlingen min, og han var en innovativ forhandler. Så det var noe med å ta disse kanoniske tekstene som alle kjenner til, og forsøke å forstå dem (bl.a. inspirert av Quentin Skinner) ut i fra sin kontekst. Det åpnet for noen spennende diskusjoner om hvordan man har sett på retorikkfaget historisk (det har endret seg enormt) – og dessuten hva vi kan lære av det i dag.

Du har fått ny jobb - hva er din visjon som leder for tankesmien Agenda?

Å bidra til en mer kunnskapsbasert debatt om de viktige veivalgene vi må gjøre fremover. Jobbe for mer tillit, mindre forskjeller og et bærekraftig velferdssamfunn. Intet mindre!

Har du tre nyttige karrieretips til studenter eller alumner som ønsker å jobbe i en tankesmie?

Årene du er student er du ufattelig privilegert. Bruk de for alt de er verdt. Les vanskelige bøker og krangle masse med dine venner. Husk at du ikke bare skal analysere verden, du skal forandre den. Vi må ville noe med kunnskap. Hvis du vil noe, så vil mulighetene åpne seg for deg.

Hvis du kjeder deg på universitetet – kom deg ut i jobb et år eller to. Så skjønner du hvor UFATTELIG heldig du er som kan studere.

Engasjer deg i verden utenfor lesesalen og kollektivet underveis. Sørg for å teste teori mot praksis hver eneste dag. Og le masse. Jeg husker i min mest selvhøytidelige periode så måtte jeg bo på en hybel med sjokkrosa vegger. Det var god medisin. Stå på. Dere er fremtiden, intet mindre.