Månedens alumn: Alexander Sandtorv
Månedens alumn har en doktorgrad i kjemi og gir ut fagbøker på norsk. Det er likevel hans mange personlige debattinnlegg om tema som mobbing, homofili og psykisk helse som nå har gitt ham prisen årets BT-debattant.
Hovedinnhold
Hvorfor valgte du å studere kjemi ved UiB?
Det er faktisk en blanding av tilfeldigheter. Jeg hadde opprinnelig tenkt å studere medisin, og trengte noen realfagspoeng. Årsstudium i kjemi, molekylærbiologi eller farmasi stod derfor på listen. Så husker jeg faktisk ikke helt hvorfor jeg gikk for kjemi. Jeg fikk uansett opptak, og et år ble til to, og så hadde jeg plutselig en bachelorgrad. Deretter kom masteren, så doktorgraden.
Grunnen til at jeg ble værende, var nok at kjemi åpenbarte seg som et fartøy for framdrift. Det var utrolig inspirerende å se hvordan kjemi ikke bare påvirket fortiden vår, men også samtiden og kanskje framtiden. Som en veldig engasjert person som også bekymrer meg mye for framtiden var det sterkt å se hvordan et fagområde kunne brukes til å forme en bedre framtid.
Hva er dine beste minner fra studietiden i Bergen?
De beste minnene mine er knyttet til det veldig gode studielivet. Jeg møtte utrolig fine medstudenter som ikke bare var gode mennesker, men som også var engasjerte. Jeg tror jeg aldri har ledd så mye i hele mitt liv som jeg gjorde i de årene på realfagsbygget ved UiB. Vi gikk på forelesninger sammen, stod på lab sammen, drakk kaffe sammen og drakk vin sammen.
Hvilken del av studiet har du hatt mest nytte av i arbeidslivet - både som forsker og skribent?
Nå er jeg jo nybakt akademiker selv, så studiet mitt trekker jeg på nesten daglig. Det gjelder selvfølgelig hvordan jeg foreleser og formidler, hvordan jeg veileder studenter, hvordan jeg tenker vitenskapelig, og ikke minst hvordan jeg forholder meg til mitt samfunnsansvar. I studiet mitt hadde jeg også noen l verv, blant annet i matnats fakultetsstyre som var en veldig fin opplevelse. Disse erfaringene trekker jeg også en del på.
Som skribent har jeg nok måtte finne en del av stemmen min på egenhånd, og her har nok studiet vært mindre relevant. Som underviser selv, fremhever jeg viktigheten av formidling som strekker seg utenfor tidsskriftene for mine studenter.
Dine personlige innlegg om mobbing, homofili og psykisk helse ble trukket frem da du ble kåret til årets BT-debattant. Hva motiverer deg til å skrive debattinnlegg?
Innerst inne tror jeg veldig på det skrevne ord. Det er nok derfor jeg bruker så mye tid på å skrive, både innlegg og bøker. Jeg har selv blitt formet og endret og bøyd i mitt møte med litteratur. Jeg får fortsatt gåsehud av ting jeg leser. Jeg er rett og slett avhengig av språkets medisinske egenskaper, som evner å være narkotisk, bedøvende og oppkvikkende på samme tid. For en rus det er å skrive, og for et rush det er å lese!
Derfor motiveres jeg av et ønske om å nå ut. Jeg skriver jo personlig. Jeg vil at det som jeg selv har opplevd som vanskelig, skal telle for noe. Jeg føler samfunnet favoriserer styrke, i den forstand at vi synes mennesker som ikke viser sårbarhet er gode idealer. Jeg er helt motsatt. Jeg synes de som våger å slippe andre mennesker bak fasaden er de virkelige heltene og at vi har mye å hente ved å faktisk være uredde nok til å vise sårbarhet i offentlighet.
I 2017 vant du også Årets lærebokpris etter å ha skrevet en lærebok i organisk kjemi på norsk – og med det tok du og medforfatter Jarle S. Diesen opp kampen mot engelskspråklig dominans i akademia – hvorfor er det viktig med norske lærebøker?
Fordi norsk holder på å dø ut i akademia, og i alle fall i kjemi. Som universitet og høyskoler har vi et samfunnsansvar om å vedlikeholde fagspråk og formidle dem til neste generasjon. Jeg opplever en stor språkforvirring i hverdagen, hvor studenter bruker engelske begrep blandet med norsk, både skriftlig og muntlig. Hvis vi gir det et par tiår til, snakker kjemikere kanskje på engelsk, selv om vi er norske. Dette får konsekvenser, fordi de fleste av bachelorstudentene våre faktisk skal jobbe i kommunene, på skolene, i lokalindustri, og så videre. Utarmingen forplanter seg. Dette er derfor et samfunnsmessig problem, og ikke minst en språkpolitisk utfordring, slik jeg ser det.
Det er en enorm reise å skrive et læreverk, og det vil bli spennende å se hvordan det utformer seg framover. Både jeg og medforfatter Jarle har sittet i nesten tre år og skrevet på denne boken. Vi er nok begge motivert av ønske om å bevare norsk i kjemi.
Har du tre nyttige karrieretips til studenter og alumner som vurderer å bli debattanter eller skribenter?
Vær ærlig! Finn din stemme, ditt unike perspektiv, det som er ubønnhørlig knyttet til ditt liv. Det originale i en tekst vil alltid skinne. Husk at det å finne din egen stemme krever tålmodighet og modighet. Skriv tekster som bare kunne vært skrevet av deg, fordi hele ditt vesen er flettet inn i syntaksen.
Ha et budskap! Hvis du skal skrive godt, må du være drevet av en sterk indre motor. Et stort ønske om å få ut det du vil si. Du må ha noe viktig å fortelle, noe inderlig, noe som du føler må ut i verden.
Dyrk det kreative! Jeg skriver hele tiden. Over alt. I notatblokker, på pc-en, på telefonen. Jeg har til og med en liten tavle som henger på kjøleskapet, hvor jeg planlagte en av mine nye bøker i et minutt med intens inspirasjon mens jeg lette etter noe å spise. Dyrk kreativiteten og utforsk ulike utrykk. Jeg skriver for barn, unge og voksne, jeg skriver lærebøker, fagbøker, populærvitenskapelige bøker, skjønnlitteratur. Jeg skriver dikt (som er bare for meg selv!) og selvfølgelig debattinnlegg. La deg selv være utforskende og åpen i møte med din egen kreativitet.
