Hjem
UiB Alumni
Månedens alumn

Månedens alumn: Pia Ve Dahlen

Månedens alumn Pia Ve Dahlen jobber med å redde havet. Hun vet råd for de som vil bidra. – Mesteparten av kunnskapen sitter gjemt i hodene på fagfolk som politikerne ikke vil høre på. Å redde havet er ikke en konkurranse, det er en dugnad.

PIA VE DAHLEN
Pia Ve Dahlen er utdannet som marinbiolog ved UiB. Siden 2006 har hun jobbet med realfagsformidling.
Foto:
Marte Haraldsen Photography

Innhold

Hvorfor valgte du å studere marinbiologi ved UiB?

Det var delvis fordi alle vennene mine enten flyttet til Oslo eller Trondheim, og jeg ikke var interessert i å flytte til et nytt sted for å henge med de samme folka. Men mest var det fordi jeg hadde hørt mye fint om Bergen og biologistudiet der, og så var jeg innom Bergen og små-nørda litt på BioMedCamp sommeren i forveien.

Hva er dine beste minner fra studietiden i Bergen?

Friheten, alle de fantastiske menneskene jeg møtte, og ikke minst alt feltarbeidet. Jeg elsker å være ute, og det å kunne surre rundt nedi fjæra eller på båt midt i studietiden var helt gull. Nå har jeg laget meg min egen arbeidsplass og har for så vidt like mye frihet som da jeg var student, men jeg savner tidvis den bekymringsløse tilværelsen.

Hva er Passion for Ocean og hvorfor startet du det?

Passion for Ocean startet som en havfest. Idéen kom etter en workshop jeg ble hentet inn på i 2015 der temaet var marin forsøpling. Vi så behovet for et kunnskapsløft blant befolkningen der ute. Så vi bestemte oss for å invitere alt av folk som jobbet med havet – fiskere, forskere, kunstnere, kokker, dykkere, surfere og så videre – og lage en skikkelig fest for havet. Det ble en kjempesuksess. I ettertid oppsto det mange nye relasjoner og prosjekter, og vi har jobbet dag og natt for å rekke over alt siden. Timingen så ut til å være perfekt. Det har eksplodert med interesse for havet de siste årene, og vi sitter midt oppi en gryte full av utfordringer og mulige løsninger. Det skaper et behov for å formidle hva havet er og hvorfor man skal ønske å ta vare på det.

Hvilken del av studiet har du hatt mest nytte av i arbeidslivet?

Jeg elsker egentlig å lese, men var aldri noen fan av å pugge pensum fra bok. Det praktiske lab- og feltarbeidet ble det som satt seg mest for min del, men all undervisningen har nok lært meg aller mest. Jeg begynte som labassistent i zoologi andre året mitt, og ble der i 9 år, med hovedansvar de siste 5. Etter hvert snek jeg meg inn på fysiologilaben og ut som underviser i felt på både master og bachelornivå. Sammen med jobben som dyrepasser på Akvariet i Bergen og som leirleder på Skjergardsheimen Leirstad ute i Øygarden, var det nok dette som virkelig formet meg som allsidig biolog og formidler. 

Du beskrives som en haventusiast. Hvordan skal vi redde havet?

For min del handler det om kunnskap. Vi har så vannvittig (hehe) mye hav, men mennesker generelt vet nesten ingenting om det, og nordmenn spesielt er ganske blanke. Næringsliv og politikere i dag snakker fortsatt om havet som en ressurs som må utnyttes. Jeg mener det er en ressurs som må brukes, og brukes vettugt. Det gjør vi dessverre ikke i dag. Havet er enormt og rikt, men fordi mesteparten av kunnskapen om det sitter gjemt i hodene på fagfolk som politikerne ikke vil høre på er det vanskelig å få brukt det på en fornuftig måte.

Likedan må alle vi som vil ut og redde verden først sette oss inn i hvordan den fungerer. Det hjelper ikke å forby plastposer for å redde miljøet når alternativet er bomullsposer som er 7000 ganger verre for klimaet. Hjelper det å bygge ut fornybar energi for å fikse klimaet når vi i samme slengen raserer miljøet? Jeg har ikke noe godt svar på hva som er riktig, men prøver så godt jeg kan å hente inn den informasjonen som er tilgjengelig for å prøve å få sett hele bildet.

Hva motiverer deg i arbeidet ditt?

Resultater. Innboksene mine er fulle av meldinger fra folk som lurer på ting om havet. Det koster masse tid og energi å svare, men det er tilsvarende fantastisk å se engasjementet som oppstår blant folk når de lærer om alt det de ikke visste de lurte på. Og ikke minst få tilbakemeldinger som “dette var jeg ikke klar over!”  fra næringsliv og politikere etter foredrag om havet. Det hjelper å skravle!

Hva gjør du om 10 år?

Jeg har vel aldri hatt noen plan for noe som helst, så det aner jeg ikke. Da jeg var 5 ville jeg bli dinosaur, da jeg var 16 skulle jeg bli jagerflypilot og for 4 år siden hadde jeg planer om å bli dykkeinstruktør, så gudene vet hvordan hverdagen ser ut om 10 år. Så lenge jeg har det gøy, og påvirker folk og miljø rundt meg på en positiv måte så er det egentlig det samme for meg hva jeg gjør.

Har du tre nyttige karrieretips til studenter og alumner som også kan tenke seg å jobbe med å redde havet?

Gjør det du synes er moro og gir deg energi, og ikke bry deg om hva folk mener du kan og ikke kan gjøre. Det gjelder kanskje spesielt dere jenter der ute. Du trenger ikke være marinbiolog for å redde verden. ALLE trengs, det er bare fantasien som setter grenser for hva du kan bruke utdanningen din til.

Ta feil, og vær stolt av det. Den kanskje beste dagen i mitt liv var den dagen jeg våknet opp og innså at jeg ikke hadde peiling. Jeg tror ikke det finnes noen som sitter på den absolutte sannheten der ute, vi har alle små deler av den og så får vi prøve å pusle sammen bitene så godt det lar seg gjøre. Det å skifte mening er ikke et nederlag, det er en liten seier fordi du har lært noe nytt.

Vær sosial, snakk med folk og søk etter samarbeid fremfor kortsiktig profitt. Det å "gi bort" prosjekter, informasjon og ideer til riktige mennesker kommer som regel tilbake til deg med ti ganger verdien, sånn på sikt. Noe av det verste jeg vet er folk med spisse albuer, og selv om de klatrer fort i gradene ramler de som regel ned igjen like raskt. Vær tålmodig, og jobb med folk. Å redde havet er ikke en konkurranse, det er en dugnad.