Hjem
UiB Alumni
Karrieretips fra alumner

Jobbsøking i en ny digital hverdag

Nyutdannet, permittert eller bare på jakt etter ny jobb? Vi har intervjuet to karriereveiledere og en erfaren HR-direktør om hvordan du bør gå frem for å søke jobb i en ny digital hverdag.

Illustrasjon av digital jobbsøkerprosess
Flere første- og andregangsintervju blir nå holdt digitalt. Da utgår det klassiske faste håndtrykket som en første presentasjon av deg. Husk derfor å øve på hvor du fester blikket på skjermen.
Foto/ill.:
Colourbox

De siste månedene har vært preget av enorme endringer i samfunnet. På universitetet har man i rekordfart digitalisert undervisningen og hjemmekontor har blitt normalt. I andre bransjer har man vært vitne til permitteringer og tallet på arbeidsledige har skutt i været.

Nå som samfunnet gradvis åpner opp igjen og semesteret går mot slutten lurer vi på hvordan pandemien påvirker arbeidsmarkedet for våre alumner.

Er det vanskeligere for nyutdannede å få jobb i år? Hvor finner man jobbene som ikke er utlyst når man ikke kan drive med fysisk nettverksbygging? Hvordan forbereder man seg best til et digitalt jobbintervju?  

Åpen for endring

 – Med så mange permitterte og arbeidsledige er det flere arbeidssøkere og et usikkert arbeidsmarked akkurat nå. Det er ikke en drømmesituasjon for en nyutdannet som har investert tre eller fem år på høyere utdanning, sier karriereveileder ved Sammen Karriere, Ingvill Skjold-Thorkildsen.

Hun og kollega, Synnøve Fluge, har akkurat gjennomført første del av et digitalt jobbsøkerkurs rettet mot studenter som snart skal ut i arbeidslivet. De er opptatt av å hjelpe kommende alumner med å håndtere at arbeidsmarkedet er i endring.

 – Vår tid kjennetegnes ved at endringer skjer veldig raskt. Det å veilede studenter inn i et trygt utdanningsløp er en helt umulig oppgave. Det kommer til å skje endringer underveis. En pandemi er et ekstremt tilfelle, men det kan skje digitale revolusjoner. Det å være åpen for endring er derfor en nøkkelkvalifikasjon som arbeidssøkere bør vektlegge og fremheve, sier Skjold-Torkildsen.

Konserndirektør og erfaren HR-direktør i Beerenberg, Gro Hatleskog, vektlegger også omstillingsdyktighet som et positivt karrieretrekk. I hennes bransje har man over natten gått fra mangel på folk til permitteringer og overskudd på folk.

 – Det å tåle å stå oppi noe som dette her. Det er et trekk som er viktig. Arbeidslivet går fortere og er mer uforutsigbart i dag. Da er det greit at du har evne til å se muligheter i situasjonen, selv om det kan være krevende, sier hun.

Lær deg å formidle den brede kompetansen

Med tøffere konkurranse om jobbene er det mange som er bekymret for hvordan de skal komme seg ut eller tilbake i arbeidslivet. Bør man senke kravene og ta hva som helst akkurat nå?

Karriereveilederne fra Sammen vil ikke gi et entydig svar på dette. Det er viktig å ikke svartmale situasjonen helt. Noen bransjer går sin gang og noen bransjer er i vekst, som helse og offentlig sektor. Hatleskog fra Beerenberg understreker også at all erfaring kan være nyttig.

 – Tenk gjennom hva du ønsker. Oppnår du ikke det langsiktige målet akkurat nå, så gjør noe annet i mellomtiden. Ikke sitt hjemme. Jobb systematisk mot drømmejobben, men ikke la det hindre deg i å gjøre andre ting eller gå arbeidsledig, sier hun.

Hovedfokuset til karriereveilederne er å bygge såkalt karrierekompetanse og lære kommende alumner å artikulere eller formidle hvilken kompetanse de faktisk har.

 – Mange tenker på kompetanse som et nokså snevert felt av det de har spesialisert seg innenfor, for eksempel fagkunnskap, det de har skrevet bacheloroppgave om eller akkurat det stedet de har hatt praksis. Men det er veldig mye mer, sier Skjold-Thorkildsen.

Man må tenke at spisskompetansen kan brukes til et spesifikt formål, men hvis det feltet forsvinner, så har man egentlig mye mer å spille på. Med en universitetsgrad har man fått med seg en rekke verktøy slik at man kan omstille seg. Ny spisskompetanse kan også utvikles et annet sted.

Ved å utvikle forståelse for og fokusere på sin brede kompetanse vil man stille sterkere i jobbsøkerprosessen. Det handler om å ha en god forståelse av sin unike bagasje.

Med en slik tankegang vil man også stille mye sterkere i møtet med endring. Som ung arbeidssøker kan du for eksempel trekke frem at du har en god digital forståelse, tipser Synnøve Fluge.

Digital nettverksbygging på LinkedIn

Kun halvparten av alle ledige jobber i Norge lyses ut og det er en kjensgjerning at nettverksbygging kan være et godt tiltak for å få seg jobb. Den siste tiden har imidlertid fysisk nettverksbygging vært umulig. Karriereekspertene våre er derfor positive til digital nettverksbygging. Det er ofte enklere og det blir mer og mer vanlig.

De anbefaler å bruke LinkedIn aktivt i denne prosessen. Gå gjerne systematisk frem og se hvem som allerede jobber i ditt drømmefirma samt hvilken bakgrunn de har. Eller bruk alumniknappen til UiBs side på LinkedIn og se hvor andre alumner med samme faglige bakgrunn som deg faktisk jobber.

Hatleskog understreker også at man ikke må være redd for å ta kontakt. Det er bare positivt om du sender en e-post og følger opp med å ringe de et par uker senere. I deres firma ønsker deg seg gjerne aktive medarbeidere som er litt frampå og tar initiativ.

 – Det kommer an på hvilken stilling vi rekrutterer til, men vi ønsker oss ofte ansatte med det man innenfor HR-teori kaller ekstrarolleatferd – altså medarbeidere som gjør mer enn det som forventes av dem, sier hun.

Intervjutrening

 LinkedIn og bedrifters nettsider er også nyttige når man forbereder seg til et jobbintervju. Du bør ha oversikt over hva som kreves av stillingen, men også bruke litt tid på å finne ut hva slags arbeidsplass det er. Om du ikke leser hele årsrapporten fra A til Å så kan det i alle fall være greit å få en formening om nivå av profesjonalitet og virksomhetsområde.

Hovedfokus bør likevel være å vite hvem man selv er, og hva man står for. Dette må man øve på å formidle. Det samme gjelder kroppsspråk. Pass på å ikke sitte med armene knyttet i kors foran deg og ha gjerne beina godt plantet i bakken.

 – Det å søke jobb er en uvanlig situasjon. Det å bli målt og veid og tygget på og avvist, igjen og igjen. Det er en menneskelig påkjenning. Det er derfor lov å si at man er nervøs. Det er lov å si at det har jeg ikke tenkt på eller forberedt meg på, men jeg skal forsøke å svare på det, understreker Fluge.

 – Så er det dette med å snakke tydelig. Tørre å ta tenkepauser og tørre å la det være stille en liten stund. For andre er det kanskje det motsatte som er problemet – at man er for stille. Det kommer an på personligheten, fortsetter Fluge.

Hun legger også til at det er en klassisk misoppfatning at man må være eplekjekk og ha en morsom kvikk kommentar på lur. Man skal presentere den beste versjonen av seg selv, men aldri gå over grensen for hva som er sant. Man skal ikke trenge å smøre tykt på eller fortelle historier som er litt på kanten. Ærlighet varer alltid lengst. 

Digitale intervju etter korona

På et jobbintervju etter koronapandemien kan det hende at du blir spurt om hvordan du har taklet pandemien og hva du har gjort mens resten av samfunnet har vært stengt ned. En annen endring denne våren er at flere intervju er digitale på Zoom eller i Teams.

– Hvis jobbintervju er en litt nervepirrende affære i utgangspunktet, blir man kanskje litt ekstra nervøs av at mange intervju nå foregår på video. På et vanlig jobbintervju slipper man å se sitt eget fjes på skjermen, sier Skjold-Thorkildsen. Hun tror imidlertid ikke det er så stor forskjell på digitale og fysiske intervju.

– På et digitalt intervju må man teste at utstyret fungerer på forhånd og ha et bevisst fokus på hvor man har blikket samt at bakgrunnen er ryddig. Ellers er forberedelsene til begge typer intervju nokså like, legger hun til.

Hatleskog nevner også at man må være bevisst på hvor man fokuserer blikket. Hun tipser også om at det både ved fysiske og digitale intervju er en  fordel å tenke gjennom hvordan man kan skille seg ut fra de andre. 

– Hvis du søker jobb hos meg og jeg spør deg om en egenskap du ikke er god på, så ikke svar utålmodig. Det svarer nesten alle. Hvis du svarer noe annet er det større sjanse for at vi husker akkurat deg, avslutter hun.