Hjem
UiB Alumni
Månedens alumn

Månedens alumn: Sofie Høgestøl

Månedens alumn er avtroppende leder for Akademiet for yngre forskere, har sittet som vara i Nobelkomiteen, jobbet for FNs Røde Khmer-domstol i Kambodsja og vært medlem i valglovutvalget. Det er imidlertid som USA-ekspert hun har vært mest synlig. Nå spår hun valgseier til Joe Biden.

Kollasj med bilder av Sofie Høgestøl
Klar for valgsending i NRK 3.november/Foran statuen av Rosa Parks i Kongressen/ Månedens alumn Sofie Høgestøl.
Foto/ill.:
Sofie Høgestøl privat/UiB

Sofie Alexandra Engli Høgestøl er opprinnelig født i Bergen, men etter å ha bodd store deler av barndommen i utlandet, gått på internasjonale skoler og tatt en bachelor ved London School of Economics ble hun bevisst på at hun ikke behersket norsk fagspråk.

Hun hadde allerede bestemt seg for å ta en mastergrad i rettsvitenskap ved Georgetown University i Washington D.C., men da det innebar en lengre søknadsprosess, var det nettopp muligheten til å studere litt på norsk som fikk henne til å flytte tilbake til hjembyen Bergen i 2010.

Frank Aarebrot – et stort undervisningsforbilde og formidlingsidol

Det ble imidlertid bare et år i Bergen. Allerede sommeren etter hadde Høgestøl Fulbright-stipend og den amerikansk studieplassen i boks.

Høgestøl understreker likevel at hun at hun har hatt stor nytte av den korte utdannelsen sin fra UiB.

− Jeg tok faget valgobservasjon med Frank Aarebrot og jeg er nå norsk valgobservatør. I tillegg planla jeg å skrive masteroppgave om norsk valgordning, noe som også er litt ironisk for jeg endte opp med å sitte i valglovutvalget fra 2017 til 2020. Så mye av det vi snakket om i dette faget har jeg faktisk brukt i praksis. Dessverre ble jeg aldri ferdig med den masteroppgaven, innrømmer Høgestøl.

Frank Aarebrot gjorde imidlertid et sterkt inntrykk på Høgestøl.

− Jeg hadde Frank i nesten alle fagene mine. Han er et stort undervisningsforbilde. Han tok seg alltid  tid til oss studenter. Og han var oppriktig interessert i oss. Du merker forskjellen som student. Jeg røyker ikke, men det at han sto ute med røykerne, og iblant spiste lunsj med oss, det betydde mye for meg da. Han var også veldig engasjert i at jeg skulle til USA og sa at jeg måtte søke Fulbright-stipend, mimrer Høgestøl.

Aarebrot er også et formidlingsidol for Høgestøl, som omtales som en sterk nykommer i den norske USA-eksperteliten.  

− Jeg har tenkt mye på Aarebrot denne uken. Det er veldig vemodig. Han deltok i den amerikanske valgsendingen til NRK for fire år siden. Det er veldig rart at han ikke skal være der i år, og at jeg skal være der i stedet. Det hadde jeg ikke sett for meg for 10 år siden, sier hun.

Preferansevalg, en statsviters våte drøm, men noe annet i praksis

Pizza og øl på Kafe Spesial vekker gode minner om studietiden i Bergen for Høgestøl. Hennes aller beste minne illustrerer imidlertid at hun er en jurist med tverrfaglig interesse i både jus og statsvitenskap.  

− Jeg satt i studentvalgstyret til UiB og det var studentvalg på våren. Her skulle studentrepresentantene til universitetsstyret velges, og så var det noen som hadde klaget på valgresultatene.

Høgestøl ler når hun forteller om hvordan de måtte løpe rundt på campus, printe ut og telle opp flere hundre stemmesedler manuelt i et preferansevalg.

− Preferansevalg er den perfekte valgmodell og ofte en statsviters våte drøm. Men det å gjennomføre det i praksis var noe annet. Vi hadde det veldig gøy, men klønet med det i flere timer. Du rangerer kandidatene og ser hvem som har fått flest stemmer første runde, deretter tar du stemmene til de som har fått minst stemmer og omfordeler dem på neste mann. Det var ikke så lett, forteller en lattermild Høgestøl.  

USA-eksperten med juridisk kompetanse

Høgestøl hadde ikke noe begrep om hvor populært det amerikanske valget var i Norge da hun flyttet tilbake fra USA. Og til tross for hennes interesse for valg sa Høgestøl først nei da noen venner foreslo at hun burde snakke om valget i 2016.

Hun var travelt opptatt med doktorgradsskriving om internasjonale straffedomstoler, skulle publisere en bok om fremmedkrigere, og ble egentlig nokså forfjamset over hvor mye oppmerksomhet det amerikanske valget fikk i norske medier.

Det var først da det dukket opp noen juridiske spørsmål i etterkant av valget at hun innså at det ikke var så mange andre nordmenn som hadde ekspertise på amerikansk jus.  Da ble hun aktiv, og siden har det ballet på seg.

− Min viktigste funksjon er kanskje å rydde opp i noe av det rettslige og forklare hvor uklar jussen egentlig er her. Hva skjer hvis det ikke er et egentlig valgresultat, hva sier jussen da?  Når andre sier at det er «sånn og sånn», peker gjerne jeg på uklarhetene og gråsonene. Det føler jeg er mitt bidrag vis-a-vis de andre USA-ekspertene.

− Min viktigste funksjon er kanskje å rydde opp i noe av det rettslige og forklare hvor uklar jussen egentlig er her. Hva skjer hvis det ikke er et egentlig valgresultat, hva sier jussen da?  Når andre sier at det er «sånn og sånn», peker gjerne jeg på uklarhetene og gråsonene. Det føler jeg er mitt bidrag vis-a-vis de andre USA-ekspertene, sier Høgestøl.

Biden vinner valget

Med en mor i Utenriksdepartementet og en far som jobbet med shipping ble hennes egen interesse for amerikansk politikk vekket på internasjonal skole med amerikanske lærere og amerikansk pensum. Slik lærte hun ikke bare engelsk, men også mye om amerikansk kultur.  

− Jeg har skrevet flere stiler om amerikanske presidenter enn om norske statsministere, forteller hun.

Det er kunnskap som kommer godt med når man skal spå hvem som blir den neste presidenten. Ifølge henne selv er Høgestøl dårlig på statistikk og derfor ikke den beste til å tyde meningsmålinger, men sånn som ting ser ut nå vil hun likevel driste seg til å spå at Joe Biden vinner valget.

− Innen forrige tirsdag hadde 70 millioner amerikanere stemt. Det er 50 prosent av alle som stemte ved 2016-valget. Selv om meningsmålingene sier noe nå, så er faktumet at mange i befolkningen allerede har stemt, så vi kan ikke snakke om en valgdag, vi må snakke om en valgperiode, forteller hun.

− At så mange har stemt tenker man er bra for demokratene. Det ser også ut som at det er ganske mange unge som har stemt, noe som også er positivt for demokratene. Trump sier at han skal komme sterkere på valgdagen, da skal han få ut masse av sine velgere. Det kan være at det skjer, men det ser ut til at det går mot rekordstort oppmøte og da vinner nok Biden, legger hun til.  

Utenrikspolitikk, håndtering av koronakrise og økonomi

Hvis det blir et uklart og uryddig valg med flere stater der det blir knyttet uklarheter rundt endelig valgoppgjør er imidlertid Høgestøl mer usikker på hva som skjer.

− Da kommer jurister inn i bildet, det blir søksmål og så kommer amerikansk høyesterett på banen etter hvert. Og da er det vanskeligere å si hva som skjer, påpeker hun.

Det store spørsmålet i etterkant av valget vil også være om Biden greier å få koronakrisen og økonomien under kontroll så sent i en pandemi.

− Det som skjer i USA er det samme som skjer i Norge, bare på en mye større skala. De er inne i sin tredje topp og har rekordhøy smitte, men til forskjell fra Norge har USA aldri greit å få ned smittetallene fra i mars. Hvordan Biden skal greie å ta over en pandemi så sent og prøve å kontrollere den – det blir spennende å se!  Det samme gjelder om han greier å få kontroll på økonomien igjen, sier hun.   

For Norges del peker Høgestøl på det rent utenrikspolitiske som det meste interessante med å få en ny amerikansk president.

−  Vi skal inn i Sikkerhetsrådet i januar. Dette har mye å si for hvem vi skal samarbeide med. For oss og mange europeiske stater vil det nok føles mer forutsigbart hva man får med Biden. Han var ikke utenriksminister, han var visepresident, men han var utenrikspolitisk ansvarlig. Så mange av de sittende statslederne har allerede jobbet med ham. Det vil kanskje føles mer forutsigbart hva han kommer til å gjøre.

Skulle hun ta feil angående utfallet av valget er Høgestøl veldig usikker på fremtiden til organisasjoner som NATO.

− Vi vet at Trump ikke er tilhenger av NATO og han har truet med å trekke USA ut. Nå som han ikke har gjenvalg hengende over seg vil det eventuelt være spennende å se om han de facto trekker seg ut av mye av samarbeidet. Dette er ganske viktige tema for oss i Norge, avslutter Høgestøl.