Hjem
UiB Alumni
Månedens alumn

Månedens alumn: Silje Skjelsvik

Hun var ferdig med en master ved UiB for i underkant et år siden, men har allerede rukket å starte tre selskap, bli headhuntet til et konsulentselskap, starte en klimakonferanse og blitt kåret til årets ledestjerne av Dagens Næringsliv. Møt klimagründer og månedens alumn, Silje Skjelsvik.

Portrett av Silje Skjelsvik
Klimagründer og ledestjerne Silje Skjelsvik er månedens alumn.
Foto/ill.:
Andrea Magugliani

Det var egentlig nokså tilfeldig at Silje Skjelsvik endte opp som student i Bergen.  Da det nærmet seg søknadsfrist og hun skulle rangere studier var både medisin, journalistikk og energi og miljø på NTNU høyt på listen. Det var faktisk ikke før siste kvelden at oseanografi og meteorologi ved Universitetet i Bergen rykket opp på førsteplass.

— Jeg var på en karrieredag og fikk brosjyren til oseanografi og meteorologi med meg hjem. Jeg hadde hatt geofag på videregående og syntes meteorologi med ekstremvær var veldig spennende. Action er viktig for meg. Så siste kvelden tenkte jeg shit, jeg drar til Bergen, forteller Skjelsvik.

Det har hun ikke angret på. På innføringsfaget i meteorologi og oseanografi med det Skjelsvik beskriver som de to beste foreleserne hun har hatt i Bergen, Helge Drange og Asgeir Sorteberg, ble det dødsspennende fra første sekund.

Måten vi lever i dag på må endres og alle må være med

Et innføringsfag i meteorologi og klimasystemer på jorden vekket også ønsket hennes om å løse klimakrisen og få folk fra akademia, næringslivet og politikken til å snakke sammen. 

Dette førte til "Vi må snakke om i morgen"-konferansen som året senere førte til opprettelsen av Om i Morgen-stiftelsen. En stiftelse som jobber med formidling, forskning, undervisning og tjenester knyttet til klima, bærekraft, energi og miljø.

— Jeg gikk et matematisk studium og det var så svart på hvitt. Her må vi endre noe. Måten vi lever på i dag må endres. Vi må følge en plan og sette i gang. Men så kikket jeg ut i samfunnet til politikken og næringslivet og innså at ting henger ikke helt på greip, mimrer hun.

— For første gang i jordens historie er det en organisme som endrer sammensetningen i atmosfæren. Og den organismen er mennesket. Det er ikke naturlige årsaker som platetektonikk, hellingen på jorda, eller avstand fra sola, som er drivkreftene til det vi i dag kaller klimakrisen. Du har alltid naturlige klimaendringer, men klimakrisen som vi snakker om i dag er den menneskeskapte, som kommer oppå de naturlige endringene, forklarer hun videre.

Menneskeskapte klimaendringer har allerede fått konsekvenser. I Bergen har vi fått 20 prosent mer nedbør de siste 100 årene, og våtere skal det bli. Tregrensen sniker seg oppover, havnivået stiger i fjordene og i verdenshavene, og skogbranner og hetebølger kommer hyppigere. Til tross for dystre fremtidsutsikter vil Skjelsvik være optimist og aller helst inspirere folk til handling.  

— Skal vi nå målene i Parisavtalen om å begrense oppvarmingen av jorden med 1,5 grader før 2030 må alle være med. Det er litt sånn som med smitteverntiltakene. Det nytter ikke hvis bare jeg og samboeren min gjennomfører dem. Alle må være med, sier hun.

Krever flere grønne jobber til nyutdannede

Politikere må sette gode rammer for hvordan man skal drive bedrifter og næringsliv. En stor frustrasjon for Silje Skjelsvik har vært manglende satsing på grønne arbeidsplasser til nyutdannede. Hun ble til slutt så oppgitt over dette at hun skrev en Twitter-melding til Erna Solberg som fikk stor oppmerksomhet.

— Her har man utdannet seg innenfor fornybar energi, man har tatt klimafag, satset på de grønne fagretningene som er tekniske og krevende, og man har jobbet hardt i minst fem år. Så kommer man til arbeidsmarkedet, men der er det ingen åpne dører, sier hun.

Hun peker på nyttårstalen til statsminister Erna Solberg som i 2020 nesten bare inneholdt lovord om den grønne omstillingen. Men likevel er det veldig lite mobilisering på å ta i bruk nyutdannede. De får i liten grad brukt den kunnskapen de faktisk har.

Klimatips til statsministeren

Når Silje Skjelsvik snakker om nyutdannede som ikke får jobb er det ikke seg selv hun har i tankene. I høst ble hun nemlig headhuntet til konsulentselskapet Sweco hvor hun nå er ansatt som bærekraftstrateg der hun jobber med strategisk klima- og bærekraftsrådgivning til bedrifter, prosjekter og det offentlige.

Hadde hun imidlertid selv fått jobben til Erna Solberg er hun ikke i tvil om hvilke endringer hun ville ha gjennomført første dag på jobb.

— For det første ville jeg satt ned et team med fagfolk for å bestemme nasjonale standarder som bedrifter må følge når de fører klimagassregnskap, sier Skjelsvik bestemt.

— Jeg ville definitivt også sett på kvotepliktig sektor og ikke kvotepliktig sektor. Jeg ønsker at man ikke skal kunne kjøpe seg bort fra utslippene, men også må redusere de, legger hun til.

— Også ville jeg stoppet all leting etter ny olje. Det er helt vanvittig at staten fortsatt gir mer penger til at vi skal lete etter mer olje, fortsetter hun.

—Til slutt ville jeg gjort noe med elektrifiseringen av sokkelen. Den forsinker prosessen med å gå fra fossil energi til fornybar energi. På Vestlandet er det for eksempel et stort problem at så mye av kraften går til elektrifisering av sokkelen i stedet for at det går til grønne industrier, avslutter hun.

Alternativ til oljeeventyret

Hvis Skjelsvik får ønsket sitt om utfasing av norsk oljevirksomhet oppfylt, har hun ikke ett spesielt alternativ hun vil satse på. Etter hennes mening må vi i stedet satse sterkt på flere typer industri som er klimavennlige og bærekraftige.

—Mange ser sikkert for seg et nytt oljeeventyr, fornybareventyret, men vi må satse sterkt på flere typer industrier samtidig. Klima og bærekraft må inn overalt, og de bedriftene som ikke har mulighet til å omstille seg må se etter andre innovative løsninger eller virksomheter, foreslår hun. 

—Det er mest sannsynlig ikke en type industri som kommer til å ta over. Vi kan for eksempel kombinere havvind og hydrogenteknologi og batteriutvikling. For ikke å glemme og nevne å sette verdi til det vi i dag kaller "søppel", supplerer hun. 

Sammenliknet med andre land er Norge sent ute når det kommer til bruk av havvind. Skjelsvik trekker derfor frem utviklingen som er på gang innenfor transportsektoren i stedet.

—I transportsektoren er det veldig mye som skjer, både på land og på vann. Og her ligger faktisk Norge ganske langt foran. For eksempel med elektrifisering av busser i Bergen, fritidsbåter på strøm og ladeinfrastruktur langs kysten, avslutter hun entusiastisk.

Det er mange nye og grønne prosjekter på gang, og dette vekker optimismen hos månedens alumn.