Månedens alumn: Kjell Skarsten

Kjell Skarsten er den siste gjenlevende av det første kullet med medisinstudenter ved Universitetet i Bergen. Til tross for at han snart er 100 år gammel er han fremdeles i god helse og skryter hemningsløst av at han kjører rundt i en stor BMW nesten hver eneste dag. 

- Jeg er den eldste i blokken, men har den største bilen. Det er mange som syns det er ganske komisk når jeg kommer kjørende og det har de jo rett i, sier Skarsten mens han ler godt. 

Skarsten ble født tidlig på 1920-tallet, og beskriver oppveksten sin i Bergen som fantastisk. Familien hans hadde god økonomi og han merket lite til det harde 1930-tallet.

Bestemmer seg for å bli lege 

I 1940 bestemte Skarsten seg for å bli lege og studere medisin. På dette tidspunktet fantes det bare et medisinstudium i Norge og dette var på Universitetet i Oslo. UiO var på dette tidspunktet det eneste universitetet i hele Norge så det var også hans eneste mulighet.

Skarsten beskriver studiet som svært populært, og bare 14 dager før Tyskland invaderte Norge bestemte regjeringen seg for at de måtte begrense tilgangen på medisinstudiet ved UiO fordi det hadde for mange søkere. Kun 42 studenter skulle få plass og Skarsten ble en av de heldige utvalgte.

Å studere under okkupasjonen

Det var ikke enkelt å studere under tyskernes okkupasjon og det ble veldig mye venting og forsinkelser som følge av krigen. En høstdag i 1943 bestemte Skarsten seg for å reise hjem til Bergen - det gjorde han veldig lurt i.

- Vi skulle ha eksamener så jeg bestemte meg for å dra hjem til Bergen for å lese der. Jeg reiste mandag morgen med et godstog som tok et helt døgn. Da jeg kom til Bergen tirsdag morgen ble jeg oppringt av min søster som ba meg gå i dekning. Da hadde tyskerne omringet universitetet, forteller Skarsten.

Tyskerne hadde på dette tidspunktet omringet alle universitetsområdene i Oslo og arrestert alle mannlige studenter for å sende dem til Tyskland for å gjøre dem til det Skarsten omtaler som "gode nazister". 

- Jeg hadde kjempeflaks, sier Skarsten mens han ler. 

Det var ikke mulig for Skarsten å reise tilbake til Oslo mens tyskerne var der, så han måtte finne annet arbeid i mellomtiden. Han begynte derfor å hospitere på Haukeland sykehus og brukte tiden sin på å bli godt kjent med både lokaler, leger og andre viktige ansatte ved sykehuset. Dette skulle komme til god nytte for ham senere i livet. 

Universitetet i Bergen blir til

I 1946 ble det bestemt at man skulle teste ut et medisinstudie med plass til 20 studendeter i Bergen. Skarsten var selv tilstede da Kong Haakon la ned UiBs grunnstein 25. oktober 1946.

- Jeg rådførte meg med en professor ved UiO rom rådet meg til å ta sjansen på Bergen fordi det kunne bli en utrolig spennende reise å ta del i. Og det fikk han jo rett i, sier Skarsten. 

Til tross for at studiet hadde store mangler, beskriver Skarsten oppstarten som veldig god. Foreleserne og overlegene på Haukeland gikk inn med liv og sjel i alt de gjorde og de gjorde mye for at studentene skulle trives og lære mest mulig. Han husker spesielt godt den gode relasjonen man fikk med foreleserne ettersom de var så få på studiet. 

- Vi kunne skryte til våre venner i Oslo om at vi kjente foreleserne personlig, og de ble naturlignok ganske misunnelige. Foreleserne var faktisk med på festene våre også, gliser Skarsten. 

Første uteksaminerte ved UiB

Høsten 1949 skulle Skarsten og de andre i Kull 1 ta sin avsluttende eksamen. Tilfeldighetene skulle ha det til at han ble den første til å ta eksamen i kullet sitt og dermed ble den aller første ferdige utdannede legen fra Universitetet i Bergen. 

Etter eksamen ventet militærtjeneste i Tysklandbrigaden for Skarsten, før han begynte å søke jobber i Norge. 

- Jeg søkte på kandidatstillinger ved fem sykehus, inkludert Haukeland, som var den jeg var mest interessert i siden jeg ville bo i Bergen. Jeg fikk alle stillingene, bortsett fra den på Haukeland, mimrer Skarsten. 

Han ga seg imidlertid ikke med deg første, og brukte kontaktnettverket sitt fra tiden som hospitant under krigen til å ringe direktøren ved Haukeland. Det hele endte opp med at Skarsten fikk en stilling der til slutt. 

Sykehuset i Stavanger

Etter flere år med jobb blant annet på et cruiseskip i Atlanterhavet, på Gol og i Bergen fikk Skarsten muligheten til å realisere en av drømmene sine: nemlig å bli overlege. Han jobbet som reservelege på Rikshispotalet da stillingen som overlege på Kvinneklinikken i Stavanger åpnet ble ledig. Skarsten fikk store lovnader om både politisk og økonomisk støtte dersom han tok jobben med å bygge opp avdelingen.

I 1966 tok Skarsten på seg ansvaret som overlege på Kvinneklinkken i Stavanger og her ble han i 24 år helt til han pensjonerte seg i 1990. 

- Da oljen kom var det rett og slett en gullalder for byen og jeg fikk stort sett alt jeg pekte på av stillinger, utstyr og maksiner, hevder han. 

En periode var avdelingen hans landets største når det kom til antall fødsler og Skarsten bidro til å opprette en helt ny fødeavdeling. 

Pensjonstiden

Da Skarsten bestemte seg for å pensjonere seg flyttet han til Bergen med familien. På dette tidspunktet var han ved dårlig helse. 

- Jeg tenkte at jeg skulle få et par gode år som pensjonist i Bergen, men her er jeg fremdeles 30 år etter, forteller han stolt. 

Hemmeligheten til et langt liv mener han kommer av at han har gode gener, sluttet tidlig å røyke og at han på et tidspunkt bestemte seg for å heller sykle enn å kjøre bil på korte avstander. 

Utviklingen

Skarsten er svært fascinert over utviklingen medisinstudiet har hatt og hvordan UiB har vokst siden han startet der for 75 år siden. 

- Det er rart å sitte her på snart 100 år og se hvor stort Universitetet i Bergen har blitt, og spesielt Det medisinske fakultet som jeg har fulgt ekstra godt med på. Det har blitt så sentralt og det er veldig mange leger som blir utdannet der nå, sier han.