Hjem

Institutt for sosialantropologi

Fagleder i EMbo Stavanger

Hanne Visdal-Johnsen arbeider med å bosette enslige mindreårige flyktninger. Som fagleder er det hennes ansvar å holde seg faglig oppdatert, og drive opplæring og veiledning av ansatte under faner som migrasjonsteori, miljøterapeutisk arbeid, traumebevisst omsorg, ikke-voldelig kommunikasjon og konflikt, vold og trusler.

Det beste med jobben min er at jeg fullt og helt kan fokusere på fag

Fullført grad: 2005

Kan du fortelle litt om arbeidet ditt? Hva er de konkrete arbeidsoppgavene dine?

EMbo Stavanger er Stavanger kommune sitt botiltak for enslige mindreårige flyktninger som bosettes i Stavanger. De enslige mindreårige har fått opphold og bosettes etter barnevernsloven. Det er barneverntjenesten i Stavanger kommune som er formell bosetter og de bestiller tjenester fra EMbo Stavanger som blir ungdommenes nærmeste omsorgsgivere. Ungdommene bor enten i institusjon eller i bofellesskap avhengig av ungdommens omsorgs - og oppfølgingsbehov. 

Som fagleder har jeg ansvar for opplæring av ansatte i tråd med EMbo Stavanger sitt opplæringsprogram som fokuserer på migrasjonsteori, miljøterapeutisk arbeid, traumebevisst omsorg, ikke-voldelig kommunikasjon og konflikt, vold og trusler med mer. Videre utarbeider jeg veiledere og rutiner for de ulike botiltakene, driver veiledning for personalet, deltar på samarbeidsmøter med ulike samarbeidspartnere som for eksempel barnevernstjeneste, helse, skole og politi.

Jeg sitter også i ulike tverrfaglig og tverretatlige arbeidsgrupper som for eksempel nettverk om æresrelatert vold og tvangsekteskap og interkommunalt forum om menneskehandel. Det viktig å holde seg faglig oppdatert og derfor blir deltakelse på ulike seminar, kurs og konferanser en del av min arbeidshverdag. I tillegg innebærer jobben noe foredrag og undervisning for samarbeidspartnere og utdanningsinstitusjoner i regionen.

Hva er det beste med jobben din – og det mest utfordrende?

Det beste med jobben min er at jeg fullt og helt kan fokusere på fag. Det som gir meg mest i min jobb er å jobbe direkte med personalet gjennom opplæring og veiledning. Da kommer jeg i kontakt med hverdagspraksisen og kan bedre knytte teori og empiri sammen. 

Det mest utfordrende i jobben er å implementere faglige tiltak og få personal til å jobbe etter faglige modeller som EMbo Stavanger har bestemt at vi skal jobbe etter.

Hva skrev du masteroppgave om?

Min masteroppgave heter MODERNE TYRKERE I NORGE ’TYRKISKHET’ – GRUNNLEGGENDE OG VEDVARENDE. En studie av tyrkiske kvinner og deres forhold til sin tyrkiske bakgrunn. 

Fokus for masteroppgaven var på ivaretakelse og endring av kulturelle tradisjoner, samt identitetsbygging. Jeg undersøkte hvordan et utvalg tyrkiske første- og andregenerasjons kvinner lever et liv i Norge. Hvordan tyrkisk bakgrunn vektlegges både til hverdag og fest. Ved å sette lys på ulike hverdagslige praksiser og hendelser i tyrkernes liv håpet jeg å kunne belyse ivaretakelse av ulike former for ’tyrkiskhet’ i Norge. Hadde ulike tradisjoner forandret seg for å kunne praktiseres i Norge? Ville bevaring og utføring av de ulike tradisjonene opprettholde kvinnenes tilhørighet og identifisering med sin tyrkiske bakgrunn og andre personer med tyrkisk bakgrunn?

Hvordan er utdannelsen din relevant for deg i arbeidslivet?

Sosialantropologien har gitt meg slik jeg ser det en unik inngangsport til å jobbe med det jeg gjør i dag. Jeg har en interesse og fordomsfrihet for mennesker med ulik bakgrunn, erfaring, tradisjoner og kulturer som jeg har erfart har gitt meg et fortrinn. Deltakende observasjon er en metode som har bidratt til at jeg er lyttende, undrende og tilstede i de ulike arbeids settingene jeg befinner meg i.

Hvordan opplevde du overgangen fra studier til arbeidsliv? Har du noen tips til nåværende studenter?

Det var utfordrende å få seg en relevant jobb. Da jeg søkte på jobb, og da begynte å jobbe ble jeg møtt med mange spørsmålstegn om hva jeg kunne bidra med som sosialantropolog, noe jeg syntes var vanskelig å svare på. I dag tror jeg at det er lettere å komme seg inn i arbeidslivet som sosialantropolog. Det sagt er mitt råd å selge inn kompetansen du har fått gjennom feltarbeid; det å være en fremmed, relasjonskompetansen og kulturkompetansen.

Hvorfor valgte du å studere sosialantropologi?

Jeg har alltid være interessert i mennesker og ulike måter å leve et liv på, da spesielt de menneskene som ikke kommer fra mitt eget land. Slik ble sosialantropologi et naturlig valg for meg.

Hva synes du var det beste med studietiden ved UiB?

Det er mye som var bra med studietiden ved UiB; medstudenter og det sosiale, til faglige utfordringer, evige runder i 8. etasje da skrivesperren var et faktum og en hjelpsom og forståelsesfull veileder.