Hjem
Institutt for sosialantropologi
studere sosialantropologi

Møt de nye undervisningsassistentene

– Ferske studenter kan glede seg til et engasjerende fag som gir nyttige perspektiver på verden vi lever i, sier Osmund Grøholt. Sammen med Kaja Skoftedalen skal han lose studentene gjennom vrien teori, antropologiske klassikere og spennende debatter fra semesterstart høsten 2018.

Osmund og Kaja er nye undervisningsassistenter på sosialantropologi
Kaja Skoftedalen og Osmund Engelbregt Bøhmer Grøholt er nye undervisningsassistenter ved instituttet. De ser frem til givende samtaler og aha-opplevelser med nye og viderekomne antropologistudenter.
Foto/ill.:
Nina B. Dahl

Osmund og Kaja har selv tatt både bachelor- og mastergraden sin ved Institutt for sosialantropologi. Nå gleder de seg til å lede antropologistudenter mot eksamen med stø kurs. Vi tok en prat med de nye undervisningsassistentene.

Sosialantropologi som øyeåpner

De fleste som begynner på sosialantropologi har et samfunnsengasjement, som å bekjempe diskriminering eller redusere plast i havet. Osmund og Kaja understreker at antropologispirer kan glede seg. – Antropologi gir helt nye innsikter. Man får nye måter å forstå og samhandle med verden, sier Kaja. – Ja, det endrer måten man tenker på, bekrefter Osmund. 

For ham var det ganske tilfeldig at han begynte på sosialantropologi. Osmund sier han "tryna" litt inn i faget, etter et årsstudium i psykologi, hvor et metodeemne var noe av det som inspirerte han til å søke seg inn på antropologi. Spesielt den lille delen av emnet som handlet om deltakende observasjon. – Jeg likte klart best den samfunnsrettede delen av psykologien, og bestemte meg for å prøve antropologi. 

Kaja gikk mer strategisk til verks da hun skulle velge studier. "Sosialantropologi handler om å analysere hvordan folk samhandler som de gjør og hvorfor sosiale prosesser kan foregå på ulike måter" var en definisjon av faget som traff henne. – Jeg gikk på folkehøyskole etter videregående og ble også introdusert for antropologi der, sier hun.

Et dypdykk i Latin-Amerika: Bolivia og Peru

Bachelorstudiet inneholder to hele semestre hvor man kan studere hva man vil, hvor man vil. Osmund reiste ett semester på utveksling til Leeds i England for å studere statsvitenskap. Så dro han til Bolivia, et opphold som skulle bli avgjørende for hans videre løp. – Jeg fikk en unik mulighet til å lære om regionen samtidig jeg fikk tid til å reise og oppleve Bolivia. Det skapte et viktig grunnlag for å lære spansk og jeg fikk en god introduksjon til landets historie og kulturelle mangfold.

Osmund reiste tilbake til Bolivia som masterstudent. Der forsket han på ungdoms forhold til tid og historie i en by som heter El Alto. – Det som er spesielt med disse ungdommene er at de er den første generasjonen som hadde en urban oppvekst. Foreldrene og besteforeldrene deres jobbet som gruvearbeidere på landsbygda til de mistet jobbene sine på 1980-tallet og flyttet til byen. Ungdommene jeg ble kjent med forholdt seg veldig aktivt til det at de er etterkommere av gruvearbeidere, noe jeg derfor brukte mye plass på å beskrive i oppgaven.

Kaja tok en bachelorgrad i Latin-Amerikastudier med fordypning i sosialantropologi. Hun hadde allerede vært i Mexico med folkehøyskolen sin, men ville utvide kjennskapen til regionen og valgte Peru som utvekslingssted. Hun kunne grunnleggende spansk, og lot som hun ikke snakket engelsk. – Jeg bare sa "nei nei, du må snakke til meg på spansk". Det ble et både lærerikt og utfordrende semester. Etterpå var det naturlig for meg å reise tilbake til Peru på masternivå. 

– Jeg endte opp med å gjøre et ruralt feltarbeid i Andes, sier Kaja. Her forsket hun på samarbeidet mellom helsevesenet og ulønnede helsearbeidere, som var lokalt rekrutterte urfolkskvinner, og hvordan myndighetene forstår og bruker disse kvinnene som gratis arbeidskraft og symboler i statlige utviklingsprogrammer. – Tradisjonell folkemedisin står fortsatt ganske sterkt i Andes. Den peruanske stat er interessert i å nå ut i rurale strøk med et godt helsetilbud, og man kan si at helsestasjoner med frivillige arbeidere også er en måte å integrere den rurale befolkningen i staten.

Engasjererte antropologistudenter

Studentmiljøet i Bergen har mye å by på. Ved Institutt for sosialantropologi er det to studentdrevne organisasjoner. Kula Kula er studentenes eget antropologiske tidsskrift, og passer for helt ferske så vel som mer erfarne studenter. Fagutvalget jobber for et godt faglig og sosialt miljø. Osmund har vært aktiv i begge organisasjonene, i tillegg til å jobbe frivillig på Hulen. Kaja var over flere år spesielt engasjert i Kula Kula, men prøvde seg også som frivillig på Kvarteret og i Framtiden i våre henders lokallag i Bergen. 

– Finn noe av interesse og bli med! Å engasjere seg på fritiden gjør at man åpner blikket, lærer nye ting og blir kjent med folk. Dette er en viktig modningsprosess og sentral del av studielivet, poengterer Kaja.

– Det er "learning by doing", akkurat som feltarbeidet og arbeidslivet, bekrefter Osmund. - Du får stor frihet på universitetet. Det er bare å brette opp ermene å gripe mulighetene. Studiemiljøet blir ikke bedre enn man gjør det til selv.

Aha-opplevelser og nye innsikter i vente

Osmund og Kaja gleder seg til å komme i gang til høsten. – Jeg gleder meg spesielt til å møte de helt nye studentene, sier Osmund. – De tar ikke noe for gitt og stiller gode spørsmål. Alle tar med seg sine perspektiver inn i faget, sier han. Kaja gleder seg til å følge studentene over tid: se hvordan de utvikler ordforrådet og slår seg løs faglig. 

– Studentene kan se frem til gode forelesere, for dem er det mange av på instituttet. – Og selvfølgelig seminarene med oss, avslutter de to undervisningsassistentene.