Hjem
Institutt for sosialantropologi
antropologer i arbeidslivet

Miljøarbeider og tiltaksleder ved Robin Hood Huset

– Antropologi har gitt meg en oppriktig nysgjerrighet og ønske om å forstå hvordan andre mennesker lever sine liv, hvilke dimensjoner som gir livet mening og hvilke strukturer som setter begrensninger, sier Malin. Hennes masterprosjekt om asylsøkere i London ga henne kunnskaper som i dag er essensielle i arbeidshverdagen ved Robin Hood Huset.

Hovedinnhold

Antropologi er et fag der en del av læringsprosessen er å tørre å sette ord på tanker sammen med andre

Fullført grad: 2015

Kan du fortelle litt om arbeidet ditt? Hva er de konkrete arbeidsoppgavene dine?

Jeg leder en kafé på Robin Hood Huset og arbeider som miljøarbeider på huset. Robin Hood Huset er et rusfritt og livssynsnøytralt møtested for økonomisk og sosialt vanskeligstilte i Bergen. Kaféen på Robin Hood Huset har som mål å være nabolagskaféen for den som ikke kan ta seg råd til å gå på kafé, kantinen for den som ikke har en jobb eller et studie å gå til, møtestedet for den som ellers kan føle seg utenfor. Det er et mål at de som benytter kaféen føler seg verdsatt og likeverdig med andre, derfor er det viktig for oss at kaféen i størst mulig grad tilbyr en opplevelse og kvalitet på linje med tilsvarende kommersielle tilbud, og at den merkbare forskjellen ligger i fraværet av å måtte betale.

I min arbeidshverdag starter jeg med å lage et plan for dagen sammen med de frivillige som jobber på kjøkkenet. Vi serverer måltid med matressurser som ellers ville blitt kastet til et sted mellom 100 og 200 mennesker hver dag. Jeg har overordnet ansvar for den daglige driften av kjøkkenet, miljøet i kaféen og fungerer som nærmeste leder for de frivillige som jobber i kaféen. Dagene går fort, og ingen er like.

Hva er det beste med jobben din – og det mest utfordrende?

Det beste med jobben min er uten tvil muligheten til å danne relasjoner med menneskene som besøker Robin Hood Huset, både de frivillige og gjestene. Jeg får muligheten til å bli kjent med mennesker jeg ellers ikke ville møtt, og det gjør meg klokere. Jeg har blitt mye flinkere til å utnytte matressurser, og kunne lage måltid utfra hva jeg har og ikke hva jeg mangler. Det mest utfordrende er å finne tid til refleksjon og tenkning i en hverdag som går veldig fort.

Hva skrev du masteroppgave om?

Jeg skrev masteroppgave om mennesker som var i, eller hadde gjennomgått en asylprosess i London. I mitt arbeid har jeg vært særlig interessert i forholdet mellom erfaring og uttrykk, med utgangspunkt om at et uttrykk alltid vil være en redigert utgave av det vi faktisk levde gjennom. Den levde erfaring er for kompleks til fullt ut å kunne komme til uttrykk. Likevel er uttrykk og fortolkning av disse uttrykkene er nødvendig for at vi skal prøve å forstå hverandre. Problemet for asylsøkere er at dette forholdet mellom uttrykk og erfaring settes ild under i en kontekst hvor mistillit råder mellom den som forteller og den som lytter. I asylintervjuet vil vurderingen om asylsøkerens frykt for forfølgelse kvalifiserer til beskyttelse avhenge av historien som fortelles til saksbehandlerne.

Jeg fant at det synes å være strukturelle og erfaringsbaserte faktorer som la begrensninger i hvordan mine informanter kunne komme til uttrykk. Mine informanter ble møtt med en forestilling av ‘hvordan en flyktning er’. Denne forestillingen påvirker ikke bare hva som kan fortelles i asylintervjuet, men gjennomsyrer også hvordan mine de kan presentere seg selv i dagliglivet.

Hvordan er utdannelsen din relevant for deg i arbeidslivet?

Antropologi har gitt meg en oppriktig nysgjerrighet og ønske om å forstå hvordan andre mennesker lever sine liv, hvilke dimensjoner gir livet mening og hvilke strukturer setter begrensninger. I møte med økonomisk og sosialt vanskeligstilte er det doble perspektivet med å forstå mennesker som mer enn sin situasjon, men samtidig forstå hvilke veldig reelle utfordringer de møter i hverdagen kjempeviktig.

Relatert til arbeidet jeg gjorde med min masteroppgave synes det også å være en forestilling av 'hvem en fattig er'. Flere av gjestene ved Robin Hood Huset har gitt uttrykk for at det å være fattig ofte oppleves som at folk antar at du er litt dum. Det burde være unødvendig å si at det er en antagelse som ikke stemmer. Hvis du vil få gode perspektiv på makt og mening så er Robin Hood Huset en god plass for samtale.

Hvordan opplevde du overgangen fra studier til arbeidsliv?

Jeg har vært innom og utenfor arbeidslivet etter jeg fullførte graden min i antropologi. Å være arbeidsløs synes jeg var veldig vanskelig fordi jeg begynte å stille spørsmål med hva det var jeg kunne og hvilken verdi det syntes å ha. Men, erfaringen min tilsier at min kunnskap er etterspurt og jeg ville aldri vært foruten det jeg har lært gjennom antropologi i arbeidshverdagen. Så tips, vær tålmodig og ha tillit til egen kunnskap!

Hvorfor valgte du å studere sosialantropologi?

Jeg hadde vært et halvt år i India, og startet på studiet med en følelse av å allerede vite litt hva antropologi var. Jeg hadde jo "vært på feltarbeid". Heldigvis er antropologi mye mer enn hva jeg kunne forestille meg, og gjennom studiet fikk jeg ydmykt lære mer om hva jeg ikke forstod. Ydmykhet for egen manglende forståelse har jeg lært er et godt utgangspunkt for å søke å forstå mer av andres livssituasjon.

Hva synes du var det beste med studietiden ved UiB?

Samholdet med andre studenter. Det er noe eget å få lov til å fordype seg i noe man selv synes er interessant sammen med venner som synes det samme. Antropologi er et fag der en del av læringsprosessen er å tørre å sette ord på tanker sammen med andre. Jeg hadde heldigvis medstudenter og veileder som støttet meg når det ble tungt og feiret seirene mine sammen. Så er det også noe veldig deilig med den friheten man har som student til å styre dagen litt selv.

Andre kommentarer?

Kom gjerne innom på lønsj på Robin Hood Huset en dag. Vi har byens beste traktekaffi - og det koster deg ikke en krone.