Hjem
Institutt for sosialantropologi
antropologer i arbeidslivet

Rådgiver i Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet

- Det er lett for at den første jobben man får blir styrende for retningen videre, sier Monica Egeland Korsbrekke. For henne gikk veien fra studiene i sosialantropologi via et asylmottak til Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet hvor hun er ansatt som rådgiver i dag.

Hovedinnhold

Jeg tror man som antropolog er flink til å se nyanser, sammenligne med erfaring fra andre saker og se etter mønstre. Det er av stor verdi når man skal gi god hjelp til utsatte.

Fullført grad: 2006

Kan du fortelle om dine viktigste arbeidsoppgaver som rådgiver i Kompetanseteamet mot tvangsekteskap og kjønnslemlestelse i Barne-, ungdoms og familiedirektoratet (Bufdir)?

Kompetanseteamet mot tvangsekteskap og kjønnslemlestelse er et tverretatlig nasjonalt team som gir råd og veiledning til hjelpeapparatet i konkrete saker som omhandler æresrelatert vold, herunder tvangsekteskap. Vi veileder også i saker som gjelder kjønnslemlestelse. Kompetanseteamet ligger administrativt under Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) og består av representanter fra 6 direktorater, og jeg er en av Bufdirs to representanter i teamet.  En annen kjerneoppgave er å drive kompetanseheving, både i egen etat og i førstelinjetjenestene. Vi gir også råd og veiledning direkte til personer som henvender seg til oss, og hjelper brukere i kontakt med hjelpeapparatet. I tillegg koordinerer vi bo-og-støttetilbud til unge over 18 år som er utsatt for æresrelatert vold.

En stor del av min arbeidshverdag går med til konkret sakshåndtering, og i den sammenheng har jeg mye kontakt med hjelpeapparatet, særlig krisesentre og politi. Jeg snakker også ofte med unge jenter og gutter som er utsatt for æresrelatert vold. Jeg samarbeider tett med mine kolleger i Kompetanseteamet, ettersom mange av sakene er komplekse og krever både politifaglige, sosialfaglige og utlendingsrettslige vurderinger. Videre holder jeg en del foredrag, og bidrar med innspill til det videre arbeidet mot tvangsekteskap.

Hva er det beste med jobben, og hva er mest utfordrende?

Det beste – og også det mest utfordrende - med jobben er at den er uforutsigbar. De fleste sakene jeg jobber med er akuttsaker, hvor den unge jenta eller gutten har brutt med familien på grunn av æresrelatert vold og tvangsekteskap. I mange av tilfellene oppholder den unge seg på et krisesenter når jeg mottar henvendelse på saken. I møte med enkeltsaker som skal følges opp blir det lett til at andre arbeidsoppgaver som er knyttet til fagutvikling og systemarbeid nedprioriteres. Når det er sagt så synes jeg det er spennende å jobbe tett på praksisfeltet med konkrete saker og samtidig jobbe systemrettet som man gjør i et direktorat.

Arbeidet ditt er knyttet til noen av de mest utfordrende temaene antropologien tar for seg, og situasjoner der det kulturrelativistiske idealet blir vanskelig å forsvare. På hvilke måter hjelper studiene i sosialantropologi deg i å mestre din nåværende arbeidssituasjon?

Det er en utfordring å jobbe med voldssaker generelt, og i dette feltet blir spørsmålet om sammenhengen mellom vold og kultur ofte tematisert, i alle fall indirekte. Særlig når man jobber med håndtering av såkalte krisesaker, må man av og til minne seg selv om at man jobber med en ”klinisk populasjon”. Jeg tror man som antropolog i dette arbeidet har med seg en del verktøy eller måter å tenke omkring kulturell kompleksitet og sosial organisasjon som er nyttig for å forstå menneskers beveggrunner og handlinger. Samtidig er det klart at vold er skadelig for barn og unge uavhengig av kulturell kontekst. Jeg tror man som antropolog er flink til å se nyanser, sammenligne med erfaring fra andre saker og se etter mønstre. Det er av stor verdi når man skal gi god hjelp til utsatte.

Hva skrev du masteroppgave om? Var tematikken du tok for deg av relevans for stillingen?

Jeg skrev hovedfagsoppgave om mennesker med kroniske smerter som bruker alternativ medisin i Spania. Jeg tror nok neppe at det var temaet i avhandlingen som gjorde at jeg fikk denne stillingen.

Hvilke andre erfaringer har du med deg som kan ha bidratt til at akkurat du fikk jobben?

Før jeg ble ansatt i Bufdir jobbet jeg i litt over 1,5 år ved et asylmottak. Der jobbet jeg med enslige mindreårige asylsøkere, både som sosialkonsulent, informasjonskonsulent og nestleder. Læringskurven på asylmottak er meget bratt, og som nyansatt stiger man fort i gradene. På asylmottak blir man vant til å møte mennesker i krise,  en erfaring som jeg virkelig har dratt nytte av i min nåværende jobb og som jeg tror arbeidsgiver vektla ved ansettelsen. Mens jeg jobbet ved mottaket begynte jeg på en ny master i vold og traumer ved UiO, med tittelen Psykososialt arbeid – selvmord, rus, vold og traumer. Dette gjorde jeg enkelt og greit fordi jeg ville lære mer om vold og traumer. I tillegg har jeg erfaring fra frivillig arbeid med barn og unge, som jeg tror arbeidsgiver vektla i vurderingen.

Hvordan opplevde du veien fra den trygge studenttilværelsen ved Universitetet i Bergen og ut i arbeidslivet? Hvilke omveier måtte du gå for å komme dit du er i dag?

Da jeg var ferdig på hovedfaget jobbet jeg som seminarleder et par semestre mens jeg funderte over veien videre. Det var trygt og godt, og fremdeles temmelig likt studenttilværelsen. Deretter fant jeg ut at jeg ville jobbe ved et asylmottak, og sendte da ut åpne søknader til en rekke mottak rundt omkring i landet. Etter meget kort tid fikk jeg et engasjement på et asylmottak, som fort ble til en fast stilling. Jeg tror det er mange tilfeldigheter som styrer hvor man havner etter endt utdanning, og at det er lett for at den første jobben man får blir styrende for retningen videre.

Har du noen tips til ferske studenter som tenker på jobbmuligheter etter studiene?

Jeg angret selv på at jeg ikke tenkte på fremtidige jobbmuligheter da jeg bestemte meg for tema for hovedfagsoppgaven. Dersom man vet hva man vil jobbe med etter studiene, så ville jeg skrevet masteroppgave om noe som er relevant for dette feltet. Det høres sikkert banalt ut, men da jeg var student var det i hvert fall få som valgte tema ut fra jobbønsker. I tillegg er det alltid positivt å engasjere seg i frivillig arbeid. Og tipset mitt til nyutdannede er å sende åpne søknader, jeg har flere jeg kjenner som har landet i spennende jobber på den måten.