Hjem
Institutt for sosialantropologi
antropologer i arbeidslivet

HR-rådgiver i Apotek 1

Tove Lise Inderberg har mastergrad i sosialantropologi og er HR-rådgiver i Apotek 1. - Det beste med jobben min er det dyktige teamet jeg er en del av, og at får jeg erfaring med et stort spekter av problemstillinger rundt mennesker i arbeidslivet, forteller hun.

Hovedinnhold

Jeg er sannsynligvis den eneste sosialantropologen i selskapet jeg jobber i, og snakker ikke antropologi på jobb. Likevel bruker jeg helt klart dette i arbeidet.

Fullført grad: 2010

Kan du fortelle litt om arbeidet ditt? Hva er de konkrete arbeidsoppgavene dine?

Jeg jobber tett i team med to andre HR-rådgivere, og arbeidet mitt er todelt. Den ene delen er å svare på henvendelser. Lederne i nesten 300 apotek spør oss om mye forskjellig, men det går mest i arbeidsrettslige vurderinger og råd om personalhåndtering. Den andre delen av jobben dreier seg om små eller større prosjekter som vi jobber med over tid. Akkurat nå jobber vi for eksempel med å lage et nytt verktøy for nærværsarbeid. Det vil være en generell informasjonsdel med utgangspunkt i forskning, og en oppgave som sikrer forankring og involvering lokalt. Et annet eksempel er et HR-blad som vi publiserer internt. Fokuset vårt er profesjonalitet, og at tjenester, verktøy og informasjon skal være lett tilgjengelig.

Hva er det beste med jobben din – og hva er det mest utfordrende?

Det beste med jobben er det dyktige teamet jeg er en del av, og at får jeg erfaring med et stort spekter av problemstillinger rundt mennesker i arbeidslivet. Det betyr varierte arbeidsdager. HR-feltet dreier seg dessuten mye om det jeg synes er mest interessant: kommunikasjon og relasjoner. Det mest utfordrende er kanskje å gi råd i saker der partene i en konflikt har helt forskjellige virkelighetsoppfatninger.

Hvordan er utdannelsen din relevant for deg i arbeidslivet?

Gjennom et femårig studie blir man selvfølgelig formet. Jeg er sannsynligvis den eneste sosialantropologen i selskapet jeg jobber i, og snakker ikke antropologi på jobb. Likevel bruker jeg helt klart dette i arbeidet. Det relativistiske perspektivet kan for eksempel bidra til å finne en god innfallsvinkel til hvordan å formidle et budskap. Og forståelse for roller, status og dynamikken i sosiale relasjoner, er klart relevant for eksempel i lederopplæringen vi driver med. Lederne jeg rådgir er ofte først og fremst fagpersoner. I det femårige farmasistudiet, som er det lovfestede kravet for å bli apoteker, er farmasi i fokus og det er lite eller ingenting om ledelse. Det gir ofte en bratt lærekurve for nye apotekere, som kanskje ikke har reflektert så mye rundt hva det vil si å være leder med personalansvar.

Hva var din første jobb etter fullført utdannelse? Hvordan opplevde du overgangen fra studier til arbeidsliv?

Da jeg var ferdig med masteren i Bergen flyttet jeg til Oslo med samboeren min. Jeg synes det var utrolig frustrerende å sitte hjemme alene i jobbsøkerprosessen. Derfor begynte jeg å jobbe som frivillig i Redd Barna og tok et fag på Blindern, mens jeg søkte jobb. Jeg benyttet meg også av karrieresenteret, som jeg mener er et utrolig viktig tilbud. På tips fra familie søkte jeg og fikk et kort vikariat som rekrutteringskonsulent i Apotek 1. Deretter fikk jeg en prosjektstilling der jeg hadde ansvar for å utarbeide og etablere et internt program for rekruttering av farmasøyter fra utlandet. Det har vært farmasøytmangel i Norge i mer enn 10 år, derfor er det helt nødvendig å rekruttere fra utlandet. Samtidig er det en forutsetning for god kundebehandling at farmasøyter i norske apotek mestrer norsk, det er for eksempel mange eldre kunder i bygde-Norge som bare snakker norsk. Min oppgave var å lage et rekrutteringsprogram som bidro til en mest mulig smidig prosess for alle parter.

Hvorfor valgte du å studere sosialantropologi ved UiB?

På dette punktet tror jeg at jeg fyller stereotypien for sosialantropologistudenter rimelig bra. Jeg var ute og reiste i Latin-Amerika i perioden jeg søkte studier. Deler av reisen bodde jeg hos en familie i Guatemala. Jeg hadde helt sikkert også et par fargerike skjerf og annet lokalprodusert håndarbeid med hjem i sekken min. Det var en fabelaktig reise som spedde godt på en allerede eksisterende interesse for kultur og kommunikasjon.

Hva synes du var det beste med studietiden ved UiB?

De faglige utfordringene og det kreative engasjementet i miljøet – både blant medstudenter og dyktige forelesere. Det er så utrolig mye bra studentene i Bergen gjør gjennom frivillig arbeid. For min del ble det flere år Studentradioen, og et års tid innom bladet Kula Kula. Ulike former for formidling er en annen ting jeg har stor interesse for. Mer eller mindre alt studiearbeid foregikk skriftlig, mens i Studentradioen fikk jeg mye erfaring med muntlig presentasjon i forskjellige sjangere. Det opplever jeg som utrolig nyttig å ha med meg i arbeidslivet.