Hjem
Institutt for sosialantropologi

Mobbeombud i Hordaland fylkeskommune

Mari-Kristine er Hordalands første mobbeombud. Å innhente informasjon, orientere seg i "lokalsamfunnet", og systematisere hva som er relevant og ikke, er sentralt i hennes arbeidshverdag. - På den måten minner det meg mye om å være på feltarbeid, påpeker hun.

Det beste med jobben er at jeg virkelig er med å gjøre en forskjell for enkeltmennesker

Fullført grad: 2008

Kan du fortelle litt om arbeidet ditt? Hva er de konkrete arbeidsoppgavene dine?

Jeg er mobbeombud for lærlinger og elever i videregående opplæring i Hordaland. Stillinga er en del av et nasjonalt prøveprosjekt med mobbeombud i fire fylker. Hovedoppgaven er å sørge for at elever og lærlinger har et godt psykososialt miljø på skolen eller i lærebedrift - altså å passe på at opplæringsloven § 9a følges.

Arbeidsdagene er ganske varierte. Jeg er først og fremst et lavterskeltilbud for elever og lærlinger og deres foresatte. Det betyr at jeg får henvendelser når noen ikke har det bra på skolen og i lære.

Jeg jobber også forebyggende. Det betyr at jeg holder mye foredrag, kurs og workshops for både elever og ansatte på skolene. Jeg kan også veilede skolen i forhold til mobbesaker. Jeg jobber også på systemnivå, og er opptatt av hvilke rutiner som finnes, om det finnes hull i rutinene og hvordan man kan jobbe ennå bedre innenfor feltet.

I tillegg samarbeider jeg med andre organisasjoner og etater, som for eksempel Elevorganisasjonen, kommuner, Ungdommens Fylkesutvalg, skolehelsetjeneste, politiet og mange andre.

Hva er det beste med jobben din – og det mest utfordrende?

Det beste med jobben er at jeg virkelig er med å gjøre en forskjell for enkeltmennesker.

Det mest utfordrende er at det er vanskelige, komplekse saker, hvor noen har det veldig vondt, - og det er ikke alltid det løser seg slik man skulle ønske det gjorde.

Hvordan er utdannelsen din relevant for deg i arbeidslivet?

Stillinga mi er en prosjektstilling, det betyr at jeg har mye frihet til å utforme hvordan jobben skal gjøres og på hvilken måte det er best å gjøre det. På den måten minner det meg mye om å være på feltarbeid. Du må innhente informasjon, orientere deg i "lokalsamfunnet" og systematisere hva som er riktig fokus og hva som er viktig.

I tillegg så handler jo alt alltid om kultur. Skolekultur og organisasjonskultur.

Hvordan opplevde du overgangen fra studier til arbeidsliv? Har du noen tips til nåværende studenter?

Til tross for at jeg aldri ville bytta bort feltarbeidet mitt i Argentina, så ville jeg vel kanskje i ettertid prøvd å relatere det mer direkte mot noe jeg kunne tenke meg å jobbe med i framtida og hvor det faktisk finnes jobber.

Jeg tenker at det er mange aktuelle problemstillinger innenfor barnehage og utdanning, i helsesektoren og i arbeidslivet generelt som kunne hatt godt av et antropologisk perspektiv.

Hvorfor valgte du å studere sosialantropologi?

Jeg følte vel egentlig at det var sosialantropologi som valgte meg. Jeg var opptatt av mennesker, verden, religion og kulturer og det å oppdage og oppleve verden utenfor Norge, så da måtte det bare blir sosialantropologi.

Hva synes du var det beste med studietiden ved UiB?

De gode vennene man fikk og alle de gode, morsomme, rare og lærerike samtalene. Jeg hadde et fantastisk masterkull med mye moro og godt samhold!