Hjem

Arboretet og Botanisk hage, Milde

Skjermtre (Sciadopitys verticillata)

Skjermtreet er eneste gjenlevende av en familie som så dagens lys for mer enn 200 millioner år siden, samtidig som dinosaurene oppstod.

Norsk navn: skjermtre (skjermgran, paraplyfuru)

Vitenskapelig navn: Sciadopitys verticillata (Thunb.) Sieb. & Zucc.

Naturlig utbredelse: fuktig blandingsskog 500-1000 m o.h. på Honshu, Kyushu og Shikoku i Japan.

På Andøya er det funnet mengder av bladrester som likner skjermtreet fra juratiden, levninger av skoger som allerede da var utbredt over mye av den nordlige halvkule. I løpet av tertiær ble familien gradvis trengt tilbake og finnes nå bare i Japan.

Navnet henspiller på de regelmessige kransene av opptil 30 barnåler, 8-12 cm lange og 2-3 mm brede. Med litt fantasi minner de om spilene i en paraply. De har forundret botanikere siden arten ble kjent tidlig på 1700-tallet, og tross likhet med furunåler – bl.a. duftende harpiks – tolkes de som omdannete skudd. De egentlige bladene er tynne, tørre og skjellformete. En har ment at nålene var sammenvokst av to blad, men nyere undersøkelser viser at de sannsynligvis er en særegen dannelse. Dette stemmer med genetiske studier som indikerer at arten bør regnes til en helt egen, isolert familie. Oppbygningen av de 3,5-8 cm lange konglene er også spesiell. De store og brede kongleskjellene er forbausende løst samlet i en vakker rosett (opptil 5-7 cm tvers over) som minner om roser i ornamentikk på gamle kirker og palasser.

I Japan kjennes treet som "koyamáki" og er mye brukt i hager og parker. Det er et meget dekorativt tre med kjegleformet vekst, "lubbent" og skinnende grønt bladverk og brunrød bark. Skjermtreet vokser meget langsomt, men får kongler mens det ennå er ganske lite. I Muséhagen i Bergen finnes tre eksemplarer som ble kjøpt fra Holland i 1929. De er nå ca. 10 m høye og har i mange år satt kongler med spiredyktige frø. I Japan blir de største trærne drøyt 30-40 m høye med stammediametre på vel 1 m. Hellige trær plantet ved templer kan være mer enn 1000 år gamle.

I et fuktig og nedbørrikt kystklima trives skjermtreet i sørhelling på veldrenert jord, men greier seg godt i skygge. Det kan være litt vanskelig å etablere det, og bladverket blir lett gulgrønt selv om jorda er gjødslet. Det skyldes trolig at treet ikke helt greier å håndtere nitratrik jord. Men i skogsjord og eventuelt gjødslet med ammonium, skulle det gå bra. Langs Norges kyst bør det med hell kunne plantes fra Oslotrakten til Trøndelag (H4-5). Det er mulig å få fatt på arten hos enkelte leverandører i Norge, og det finnes mange spennende former i internasjonal handel.