Hjem
Arboretet og Botanisk hage, Milde
News

Lyktene i Japanhagen

Lykter er viktige innslag i japanske hager og bruken av dem tilhører en gammel tradisjon som kom til Japan fra Kina og Korea. Som viktige navigasjonspunkter er lyktene plassert på strategiske steder og plasseringen av dem er ikke tilfeldig, men nøye bestemt av tadisjon i japansk hagekunst.

Det var stemningsfullt under lyktevandringen i Japanhagen i desember 2012.
Foto:
Bjørn Moe

Innhold

Japanhagen inneholder åtte steinlykter, den niende står ved inngangen til P-plassen, utenfor selve hagen. Når vi regner med denne har vi seks forskjellige typer lykter.

Tradisjonen med å bruke lykter startet med å lyse opp tempelområder og andre religiøse steder, og kom til Japan omtrent samtidig med buddismen på 600-tallet. På flere av lyktene kan vi finne symboler som er sterkt knyttet til buddismen, f.eks. lotusblomsten og rådyret.

Kasuga-lykten er en stor lykt med kraftig søyle, en såkalt Tachi-gata lykt eller pidestall-lykt. Den er meget gammel og opprinnelig knyttet til religiøse steder. I Japan finnes det Kasuga-lykter helt tilbake til år 700-tallet, fra den tiden Nara var hovedstaden. Vi har to Kasuga-lykter plassert ved henholdsvis hovedinngangen og inngangen i nord.

Misaki-gata lykten hører til Oki-gata gruppen, en lyktetype uten bein og med flammehuset stående rett på bakken.  Den er ofte plassert på steiner og strandgrus og representerer en varde som et navigasjonspunkt i hagen.

Yukimi-lykten står ved bekkegjelet og er en såkalt "snow-viewing" lanterne. Det store taket er konstruert for å samle snø. Den "stille" snøen skal gi kontrast til vannet som lager lyd og lykten er derfor ofte plassert i kanten av vann, gjerne med ett bein ute i vannet. Yukimi-lykten som skal fange snø passer godt i vårt klima og i områder av Japan der de har kalde vintrer. Yukimi-lykten er konstruert spesielt for japanske hager og ikke knyttet til religiøse steder. Den ble tatt i bruk på 1600-tallet og er altså mye yngre enn Kasuga-lykten.

Steinpagoden mangler flammehus til å sette lys i og skiller seg dermed fra de andre lyktene. Men vi finner igjen noen av de samme symbolene som viser tilknytning til buddismen, f.eks. lotusblomsten. Pagodeformen er også klart inspirert av buddistiske tempelområder, der antall etasjer alltid skal ha være et oddetall, f.eks. fem slik som på vår steinpagode.  

Vinterstid prøver vi å arrangere lyktevandring dersom vi får en periode med kaldt, vindstille vær og gjerne snødekke på marken. Vi hadde et vellykket arrangement i desember 2012.