Hjem
Institutt for biovitenskap (BIO)

Liten superfisk i Science

Fisken som trives der ”ingen skulle tru at nokon kunne bu”! Forsker fra BIO publiseres i Science.

Forsker sorterer fiskene etter en trål
Forsker sorterer fiskene etter en trål
Foto/ill.:
Kim E. Andreassen

av Anne Christine Utne-Palm og Anne Gro Vea Salvanes

I siste nummer av Science presenterer forskere fra Norge, Sør-Afrika og Namibia bevis for at en svært tallrik liten kutling-fisk trives i et miljø som er kvelende giftig for andre dyr; stedet er den oksygenfattige kontinentalsokkelen utenfor Namibia. Her holder kutlingen seg på den sulfidholdige mudderbunnen om dagen, hvor den holder pusten mens den beiter på mudderet og det som finnes av levende organismer i det. Senere, i ly av mørket, svømmer fisken opp i de mer oksygenrike vannmassene for å fylle opp oksygenlageret og fordøye maten. Når de svømmer opp legger de seg i et lag av maneter. Manetene er noe rovfiskene skyr. Men manetene fungerer ikke bare som et skjul, da de sammen med mudderet utgjør den viktigste matresursen til kutlingen. Funnene endrer fullstendig oppfattingen en har hatt om næringskjeden i marine økosystem. Til nå har en trodd at maneter er ”dead-end” og tap, og at sulfidholdig mudder bare er mat for svovelbakterier.

Studiet med de oppsiktsvekkende funnene er et resultat av akkumulert kunnskap gjennom et langvarig forskningssamarbeid mellom seniorforsker Anne Christine Utne-Palm og Professor Anne Gro Vea Salvanes ved Universitetet i Bergen, Prof Mark Gibbons, Universitetet i Western Cape, Søra-Afrika og seniorforsker Bronwen Currie, Havforskingsinstituttet i Namibia, sier Utne-Palm. Utne-Palm påpeker videre at det unike funnet i Science er et resultat av tverrvitenskaplig kunnskap opparbeidet gjennom flere forskningstokt i Benguela utenfor Namibia med DR. Fridtjof Nansen og G.O. Sars, og at en har samarbeidet med andre der egen kompetanse ikke strakk til. Også involvert i denne forskning fra BIO var Professor Karin Pittman og Professor II Victoria Braithwaite.

Her finner du abstractet fra Science og en linke til en film om fisken. Les også nyheter i Science News.

Den vesle kutlingen (Sufflogobius bibarbatus) blir opp til 13 cm lang og lever bare i Benguela, et av de mest fiskerike havområdene i verden. Etter at sardinbestanden ble nedfisket på 70-tallet skjedde det et skifte i næringskjeden i Benguela, hvor manetene og kutlingene kom inn som nye dominerende arter etter sardinens tilbakegang. Arter som tidligere hadde sardinen som sin viktigste matressurs (pingvin, sel, sjøfugl og større kommersielle fiske arter) skiftet over til kutling, slik at kutlingen i dag er den viktigste byttedyrsarten i næringskjeden. I Benguela er miljøet ekstremt. Ca. 9000 km2 av kontinentalsokkelen mangler oksygen, og av disse har 7000 km2 et sediment rikt på H2S og svovelbakterier. Regelmessige utbrudd av H2S dreper fisk og skalldyr.  Det nye funnet i vårt arbeid er at den unike kutlingen har en fysiologi og en atferd som gjør den svært tilpasset dette miljøet som er giftig for andre organismer, sier Salvanes. Atferdstilpassningen er døgnvandring; kutlingen er på bunnen om dagen men vandrer opp i sjøen om natta. Akustikk og tråling viser dette seier Salvanes. Hun legger også til at atferdseksperiment demonstrerte at kutlingen faktisk foretrekker H2S-sedimenter foran alternative bunntyper.

Forskerne har funnet ut at det som gjør kutlingen så spesiell er at den tåler ekstremt lite oksygen og høy konsentrasjon av H2S som fins på og nær bunnen i Benguela. Dette er et miljø som kutlingens fiender (større rovfisk) ikke tåler. Kutlingen kan derfor benytte mudderbunnen som skjul fra visuelle rovfisk som jakter om dagen, samtidig som den konsumerer fra sedimentet. Men siden der er lite oksygen- og mye H2S, så bygger kutlingen opp oksygenunderskudd i kroppen. Om natten vandrer den derfor opp til grunnere vann der det fins mer oksygen.  Vi mener at dette er måten kutlingen kvitter seg med oksygenunderskuddet og fordøye maten på sier Utne-Palm. Hun viser til at dette er støttet av diettstudier

-Når fisken er grunt om natten så spiser de også trolig av manetene, men når de er nede spiser den fra bunnsubstratet. Utne-Palm sier at dette vises gjennom isotop-analyser av muskelvev.

- Salvanes føyer til at det at kutlingen velger manetlaget er, i tillegg til å oppsøke ”mat”, også et valg av fristed fra rovfisk. Atferdseksperiment støtter dette; og de viste at rovfisken til kutlingen rømte fort vekk fra manetene, mens kutlingen gjerne satt både oppå eller svømte mellom brenntentaklene.

-I tillegg til at forskerne har oppdaget nye tilpassinger for fisk i naturlig eutrofierte system, mener Utne-Palm og Salvanes at resultatene også vil gi viktig innsikt for videre forskning om funksjon i menneskeskapte eutrofierte økosystem fra nyere tid, områder det blir mer og mer av på grunn av globale endringer.

Forskningen som her blir publisert i det prestisjetunge tidsskriftet Science er finansiert med driftsmidler gjennom Norge-Sør-Afrika programmet i Norges Forskningsråd, og tilgang på forskingsskip gjennom BENEFIT-programmet (Benguela Environment Fisheries Interaction & Training Programme) og UiB. Forskningen representerer et samarbeid på like vilkår for gjensidig nytte. Langsiktig grunnforskning er utgangspunktet, og dette har vi kombinert med utdanning av nye forskere både i utviklingsland og i Norge. Vi har også etablert et faglig nettverk med både seniorer og juniorer, sier Salvanes. Når arbeidet i tillegg gir bidrag som er relevant for fiskeriforvaltningen i Namibia, er dette ekstra bonus for arbeidet vårt.  Arbeidet er helt i tråd med begge UiB’s strategiske forskningsfelt; marin forsking og utviklingsforsking, føyer Salvanes til.

 

Kontaktpersoner ved Institutt for Biologi, Universitetet i Bergen:

Seniorforskar Anne Christine Utne-Palm, tlf 930655501, epost: Anne.Palm@bio.uib.no

Professor Anne Gro Vea Salvanes, tlf 99642388, epost: Anne.Salvanes@bio.uib.no


Les mer:

forskning.no:

http://www.forskning.no/artikler/2010/juli/255924

BT på nett:

http://www.bt.no/forbruker/vitenskap/UiB-forskere-skriver-om-superfisk-1121064.html