Hjem
Institutt for biovitenskap (BIO)
Nyhet

Bruker teknologiske geiter som forskningsassistenter

GPS-halsbånd og avansert fjernmåling mot gjengroing av utmark

Geiten Alf med avansert utstyr.
Geiten Alf med avansert utstyr.
Foto/ill.:
Knut Krzywinski

Hovedinnhold

På Storøyen utenfor Bergen ble det denne uken satt halsbånd på en geiteflokk. De 10 geitene tilhører Bergen Kystlag, men er på lån til et forprosjekt som går frem til oktober.

Bakgrunnen er at Bergen kommune våren 2015 innledet et samarbeid med Universitetet i Bergen (Geografi og Biologi), Uni Research AS, Nofence AS og Bryggen Research AS for å utvikle metodikk som kan stoppe gjengroing i byfjellene. Det er foreslått at kommunene skal få førstelinje ansvar for norsk utmark. Metodikken som skal gi kommune det nødvendige verktøy i forvaltningen. Et forprosjekt finansiert av Regionalt Forskningsfond Vestlandet er igangsatt nå i sommer. Fra BIO deltar Knut Krzywinski og prosjektet ledes av Gidske L. Andersen, Institutt for Geografi.

 

Gjengroing som følge av stopp i utmarksbeite har de siste 50 år ført til en av de største endringene i norsk natur noensinne. En effektiv måte å stanse dette på er å ta i bruk områdene som aktivt beite, men i bynær utmark er det spesielle utfordringer knyttet til drikkevannsforsyning og rekreasjons- og friluftsliv.  .

 

Samarbeid med Bergen Kommune
Bergen kommunes formål med forskningssamarbeidet er å utvikle en langsiktig, miljøvennlig og kunnskapsbasert forvaltning av gjengroende utmark med bruk av avansert kartlegging, tilrettelagt miljøovervåkning og styrt beiting. I forprosjektet utprøves kartlegging med spektral bildeanalyse og gjerdefritt beitehold med drone og sanntids GPS-overvåking av beitedyrene.

 

Bruk av GPS-halsbånd vil eliminere behovet for gjerder, en hovedutfordring for beitedrift. Kombinert med feltstudier skal prosjektet muliggjøre geografisk målrettet og stedvis avgrenset landskapsrestaurering.

 

De sentrale forskningsutfordringene er knyttet til objektbasert vegetasjonskartlegging kartlegging av høyoppløselige bilder og styrt beiting. Metodene med usynlige gjerder og avansert overvåking som utvikles og testes, vil ikke bare være overførbare til andre områder innenfor og utenfor kommunens grenser, men kunne anvendes overalt i norsk utmark for å stoppe gjengroing.  Flere nærliggende kommuner på Vestlandet har meldt interesse for prosjektet.