Hjem
Institutt for biovitenskap (BIO)

Nyhetsarkiv for Institutt for biovitenskap (BIO)

Følg tjelden på toppen av Realfagsbygget! Et livekamera med oppdateringer finnes her.
Havdypet og organismene som lever der, livets opprinnelse på jorden og muligheten for liv på andre planeter er noen av de nyeste og mest spennende temaene som forskes på i dag. Disse fascinerende spørsmålene kan være en god inngangsport for å formidle forskning og vitenskap til publikum.
Kurset BIO 300 har fått Kunnskapsdepartementets utdanningskvalitetspris for 2009 - en halv million kroner.
Torstein Solhøy og Bjørn Arild Hatteland sier at snegleforskere som saumfarer et jorde i Åsane i Bergen er overrasket. De finner flere feite snegler som har overlevd vinteren.
Ville hunntorsker vil helst ha ville hanner, ikke rømt oppdrettstorsk. Hannene er ikke like nøye på det.
Om en lavere tetthet vil kunne gi færre sykdomsutbrudd er noe usikkert, men man vil trolig få bedre kvalitet på fisken mener Frode Oppedal i Havforskningsinstituttet.
Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet delte tradisjonen tro ut HMS-prisen til det instituttet med best HMS-praksis.
Mens ledelsen i Salmar ikke har noen formening om hvordan anlegget har blitt smittet med PD er Are Nylund ved BIO, Universitetet i Bergen, sikker i sin sak. - Det er helt klart vertikal smitte, mener han.
Det er fjerde år på rad at Universitetet deler ut Ugleprisen, og vinnerne av 100.000 kroner ble i år Biologisk dataanalyse og forsøksoppsett, et innføringsemne på mastergrad ved Institutt for biologi.
PROCOD, an NFR-financed project to evaluate the effects of early feeding protocols in cod production, finished the final sampling in mid-March 2009.
Øyvind Fiksen og Sigrunn Eliassen sier at livet på jorda har utvikla seg gradvis gjennom milliardar av år er kanskje den største erkjenninga i mennesket si historie. Sist veke var det 200 år sidan Charles Darwin vart fødd og han blei feira verda over som eit symbol på vitskap og rasjonalitet.
Torstein Solhøy sier hvordan redusere brunsneglproblemet i hagen.
Aage Paus sier at dagens bre- og klimamodellar byggjer på teorien om at isen låg tjukt over det sentrale Skandinavia under siste istid. Men i Rondane og Dovre har forskarar frå UiB funne teikn på at dette ikkje stemmer.

Sider