Hjem
Institutt for biomedisin
Kjernefasilitet

AVIT - Klar melding fra NFR – Kjernefasiliteter kan være svaret

NFR gjør det i et brev til universitetene eksplisitt klart at utstyrssøknader som ikke godtgjør nasjonal karakter, herunder tilgjengeliggjøring for relevante forskningsmiljøer, neppe vil vinne frem. Svaret på denne utfordringen kan være organisering som kjernefasilitet. Institutt for biomedisin deler gjerne sine erfaringer om slik organisering med andre.

Kjernefasiliteten for Flowcytometri administreres av MIC. Fasiliteten er mye...
Kjernefasiliteten for Flowcytometri administreres av MIC. Fasiliteten er mye brukt og på grunn av kapasitetsproblemer ønsker en å kjøpe inn en dediktert analysemaskin.

Krav fra NFR om tilgjengelighet - I et brev adressert til Universitetene utformet som en generell tilbakemelding på de innsendte prosjektskissene gjør NFR det eksplisitt klart at søknader som ikke tilfredsstiller kravet om nasjonal karakter, herunder at en må godtgjøre at utstyret ”skal være tilgjengelig for relevante forskningsmiljøer og næringer” ”neppe vil vinne frem i konkurransen”. Søkerne må med andre ord godtgjøre at utstyret de søker om skal gjøres tilgjengelig for andre enn deres umiddelbare forskningsmiljø. Det er ikke tilstrekkelig å vise til egen og eget miljøs vitenskapelige produksjon etc. En må i tillegg innrette sine utstyrssøknader og organiseringen av utstyret etter NFRs føringer i større grad enn hva som er tilfellet for svært mange av skissene levert inn til NFR i forbindelse med årets INFRASTRUKTUR-utlysning (AVIT, Storskala, eInfrastruktur).

Kravet om tilgjengelighet passer godt sammen med NFRs strategi i forbindelse med opprettelsen av nasjonale teknologiplattformer og konsortier i FUGE I og videreføringen av disse i FUGE II. Ifbm kontaktmøte mellom FUGE og Helse Vest om FUGE-satsningen ble viktigheten av tilgjengeliggjøring ettertrykkelig poengtert. Det er ikke nok å ha som policy at ”dersom noen vil kan de veldig gjerne komme og kollaborere med oss og bruke vårt utstyr”. Tilgjengeliggjøringen må flagges eksplisitt og uavhengig av kollaborasjon.

Effektiv utnyttelse av vitenskapelig utstyr - Dersom en ser disse føringene under ett, er det tydelig at NFR anser Norge for å være for lite til at ”hver kan sitte på egen tue” med sitt utstyr. Utstyret kan lokaliseres hos et institutt/fakultet/universitet, men må gjøres tilgjengelig for resten av forskningsnorge for å sikre optimal utnyttelse av utstyret i dets levetid og hindre unødige duplikatkjøp.

Kjernefasiliteter - Et følt problem med å gi andre tilgang til eget utstyr utenom kollaborasjon, er at de da kan bli lite å hente for den som har fått tildelt utstyr og må svare for utgiftene til drift og personell. Svaret på denne utfordringen kan være å gi andre forskere tilgang til tid på utstyret eller få utført analyser mot at de bidrar opp mot kostnader til personell og drift. Dette kan da flagges som en allmenn ordning gjennom fasiliteter som er satt opp og bemannet for å håndtere et høyt servicenivå, informasjonsarbeid, booking og fakturering av kostnader.

Kjernefasiliteter ved Institutt for biomedisin - Institutt for biomedisin sine kjernefasiliteter MIC og PROBE er organisert på den over skisserte måten. Deres virksomhet er delt i forskning og utvikling på den ene siden og service på den andre. Førstnevnte danner grunnlaget for sistnevnte. Dette betyr ikke at forskerne selv yter service, men at metoder utviklet av kjernefasiliteten blir gjort tilgjengelig på en pay-per-serice basis og at høyt kvalifiserte teknikere (som en har råd til på grunn av service-inntektene), står for den daglige driften. Dette tilfredsstiller både NFRs krav om tilgjengelighet og gir utstyrets eier noe igjen i form av at deler av drift- og personellutgiftene dekkes inn. Eksempelvis dekker MIC mesteparten av sine rene driftsutgifter (ca 1,5 mill pr år) på denne måten mens personellutgiftene (4,6 mill pr år) dekkes av instituttet og NFR. Det er viktig å understreke at det ikke differensieres mellom IBMs egne brukere, andre UIB-enheters brukere og andre universiteters brukere. IBMs kjernefasiliteter er deler av nasjonale konsortia som skal bidra til at god forskning gjøres i hele Norge, ikke bare ved IBM eller UIB.

Drift av andres utstyr - MIC har også tatt på seg tilgjengeliggjøring av tredjemanns utstyr, for eksempel Flowcytometri og Small Amimal Imaging for Institutt for indremedisin. MIC står for informasjonsarbeid, booking og fakturering. Utstyrseier får overført saldoen på driften av utstyret ved årets slutt. For Flowcytometri er inntektene større enn de rene driftsutgiftene, mens Small Aminal Imaging går i balanse. I begge eksemplene har eier av utstyret fått sterkt reduserte driftsutgifter.

Denne måten å drive kjernefasiliteter på ble også presentert på felles fagdag med Institutt for biologi og interessen var stor. Institutt for biologi har blant annet en sebrafisk-fasilitet med en del ledig kapasitet. Det kan karakteriseres som en klassisk vinn-vinn situasjon når forskere eller en institusjon kan tjene inn deler av driftsutgiftene på utstyret sitt ved å leie ut ledig kapasitet til andre som dermed får tilgang til utstyr de ikke kan kjøpe selv samtidig som slik utleie i praksis overflødiggjør duplikatkjøp. Kjernefasiliteten vil også på denne måten komme i kontakt med flere forskere og dette kan igjen bli grunnlag for kollaborasjon.

Kjernefasiliteter som karrierevei- Dagens avanserte vitenskapelige utstyr krever en stadig økende grad av spesialisert kompetanse hos den tekniske staben. Pr i dag har både MIC og PROBE overingeniører med doktorgrad. Å gi slikt høyt kvalifisert personale tilstrekkelige utviklingsmuligheter og lønn kan være vanskelig for en enkelt forsker og hans gruppe isolert. En kjernefasilitet som håndterer deler av prosjekter for en rekke ulike forskere innen ulike fagfelt vil gi helt andre muligheter både med tanke på mangfoldige utfordringer så vel som på lønn. 

Bistand ved opprettelsen av lignende fasiliteter - Institutt for biomedisin mener at kjernefasiliteter der forskning og utvikling kombineres med at en yter tjenester til det videre forskningsmiljøet er veien å gå både for Norge sett under ett så vel som for den enkelte forsker som har utstyr han må drifte og holde høyt kvalifisert personell for. IBM ser seg tjent med at også andre oppretter lignende fasiliteter og er veldig åpen for å dele erfaringer rundt informasjonsarbeid, organisering av virksomhetens økonomi så vel som å gi tilgang til software for booking og generering av fakturainformasjon.