Hjem
Institutt for biomedisin

Laboratorieskolen

På Institutt for biomedisin har elever ved Bergen Katedralskole nylig fått prøve seg som labassistenter. Flytende nitrogen var det mest action i.

Klare for laboratorieskolen
Klare for laboratorieskolen
Foto/ill.:
Anne Sidsel Herdlevær

Hovedinnhold

Som en prosjektoppgave i det videregående skolefaget ”teknologi og forskningslære” har Thy Pham (18), Mikko E. V. Saraste (17) og Adil Kibar Aziz (18) fått delta i aktiviteter på et ekte forskningslaboratorium: Professor Anni Vedelers lab i 5. etasje på Bygg for biologiske basalfag (BBB).

Hverdagsliv og action på laben

– Det har kanskje vært litt mye venting til tider, kommenterer Mikko når vi spør om hvordan oppholdet har vært. De andre nikker. Livet på lab’en inneholder mye dødtid mens preparater gjøres i stand, kjemikalier når rett temperatur og diverse bioprosesser går sin gang. – Vi hadde kanskje sett for oss at det var litt mer å gjøre hele tiden, men det er vel annerledes når man er forsker på heltid og kan veksle mellom oppgavene, skyter Adil inn. Likevel har de fått med seg litt action også: iført fullt verneutstyr og under streng overvåkning fra Vedelers lab-mannskap fikk de tre bli med på forsøk med det fascinerende, ultra-kalde stoffet nitrogen i flytende form. – Flytende nitrogen var spennende, sier Thy. De andre er enige. Et såpass ”eksotisk” eksperiment kan veie opp for mye venting, og det er gøy å se resultatene etter hvert. Faglig er det også mye å hente; i følge elevene kan erfaringene de får her brukes til å bedre karakterer i kjemi, biologi og til og med fysikk.

Vinn-vinn

Professor Anni Vedeler, som har designet miniprosjektet for elevene, ser muligheter i å skape vinn-vinn-situasjoner ved å la små elevgrupper hospitere på universitetslaboratorier.

– Det er gunstig på flere måter: for det første er det viktig for å skape engasjement og interesse for realfagene blant elever i videregående skole. Det er viktig å vise fram at dette er noe de faktisk kan jobbe med.

Norske skoleelever på alle nivåer velger vekk realfag, og interessen er synkende. Sett i lys av et stadig økende behov i næringslivet for nettopp denne typen kunnskap er det få som kan påstå at Vedelers bidrag er uviktig. Men gevinsten er ikke bare pedagogisk og framtidsrettet. – Gitt at opplegget blir fulgt opp bra, kan det være en mulighet for laboratoriemiljøene til å få hjelp til ufarlige arbeidsoppgaver som kan være lærerikt for elevene, men som for oss bare er tidkrevende rutiner.  

Kan godt tilrettelegges

På spørsmål om hun ser for seg at dette kunne vært organisert og tilrettelagt som et fast tilbud for elever i videregående skole, er Vedeler positiv, men setter krav til dimensjonene. – Det krever såpass mye av de faglig ansatte at det kun må være snakk om noen få besøk i året, og da helst med små grupper – gjerne 2-4 elever – av gangen. Ellers blir det lett for mye, det er viktig at elevene får oppgaver som er tilpasset nivået deres, og som er lærerike uten å være for krevende. Dessuten er sikkerhet viktig. Likevel tror jeg at et mer fast samarbeid mellom universitetene og de videregående skolene er noe alle ville tjene på over tid. For oss er det et rekrutteringsinitiativ. For elevene er det framtiden.

 

Les mer om:

Institutt for biomedisin sitt tilbud til besøkende

Forskningsgruppen som professor Anni Vedeler tilhører