Hjem
Institutt for biomedisin

Nyhetsarkiv for Institutt for biomedisin

Et foredrag om hvordan utdanningsinstitusjoner kan tilrettelegge for god karierreutvikling i forskerutdanning.
Karrieremuligheter, stratregier og taktikker i livsvitenskap
Forsker Nils Halberg holder prøveforelesning for førsteamanuensisstilling i biomedisin.
"The role of AXL and the tumor microenvironment in cancer cell plasticity and therapy responses"
Professor Rolf Bjerkvig ved forskningsgruppen for translasjonell kreftforskning forklarer hvordan forskerne lager miniatyr-hjerner og undersøker hvordan cellene beveger seg inn og ut av kreftsvulsten
Monica Hellesviks første konferanseinnlegg "NAA80 knockout celler: Fast and Furious?" vant posterpris ved å bruke effektiv kommunikasjon av vitenskapelige resultater.
Kandidaten vil forsvare avhandlingen “Attention-deficit/hyperactivity disorder and autoimmune diseases: etiological relationships and therapeutic possibilities”
Attention-deficit/hyperactivity disorder and autoimmune diseases: etiological relationships and therapeutic possibilities
Det finnes over 100 krefttyper bare i sentralnervesystemet. Forskningsgruppen for translasjonell kreftforskning ved Institutt for biomedisin har bidratt med data og materiale til et prosjekt for utvikling av et nytt diagnostisk verktøy. Det vil gjøre det enklere for kreftforskerne i klinikken.
Thomas Arnesen og Harald Barsnes fra Institutt for biomedisin er norsk partner i et nytt europeisk konsortium innen massespektrometribasert proteomikkforskning. Den Europeiske Union har tildelt 10 millioner euro.
Enzymet Tyrosine Hydroksylase er viktig for livet. Neurologiske, psykiatriske og kardiovaskulære sykdommer oppstår når dets katalytiske funksjon er svekket. Forskere ved Institutt for biomedisin beskriver hvordan ny innsikt i proteinet kan bidra til å utvikle ny medisin.
Eventyret om Askepott er historien om å bli løftet ut av mørket til triumferende anerkjennelse og betydning. En oversiktsartikkel av unge forskere ved Institutt for biomedisin fremhever viktigheten av post-translasjonelle modifikasjoner av aktin for cytoskjelettet.
Forskningslaboratoriet ved Margaret Veruki og Espen Hartveit undersøker hvordan nevroner i netthinnen kommuniserer for å produsere syn. I sitt nyeste prosjekt har de sett utenfor konvensjonelle kretser og fant noen uventede reseptormolekyler på uventede steder.
Forskere ved UiB har deltatt i studie som for første gang viser en klar sammenheng mellom genetiske variasjoner og ADHD. – Dette er et gjennombrudd for ADHD-forskningen, sier professor Jan Haavik ved K.G. Jebsen for nevropsykiatriske lidelser.

Sider