Hjem
DIPA

Inspirasjon til din masteroppgave

Klikk på dine interessefelt nedenfor for å se etter potensielle problemstillinger til din masteroppgave

Skjønn

  • Hvorfor ble Barnesakkyndig kommisjon (BSK) opprettet? Hva er ambisjonen til BSK? I hvilken grad opplever foreldre, eksperter, barn og barnevernet at BSK fungerer? Hva slags kriterier vurderer BSK rapporter etter? Hva slags ansvarliggjøringsmekanismer har komiteen? 
  • Analysere rettsavgjørelser om omsorgsovertakelser i ulike land for å identifisere terskelen for å avgjøre hvorvidt barnet bør tas ut av hjemmet eller ei. Analyse av dommeres vurdering av hendelsesforløp, risiko og vektlegging av kunnskap. 
  • Hvordan vurderer førstelinjetjenesten i tre land risikosituasjonen for et barn. Dette har vi datamateriale fra en større spørreundersøkelse som ble sendt ut til barneverntjenestene i tre land (Norge, England og USA).
  • Kan man spore forskjeller mellom nemndledere når det gjelder endringer i hvordan ulike momenter i saken vektlegges og kvaliteten på vurderingene? Har vedtakene som fattes et barnefokus?
  • Analyse av rettsavgjørelser for å identifisere en terskel for å fatte omsorgsovertakelse. Hvor mye skal til før det vurderes av hjelpetiltak ikke vil være til nytte?

Paternalisme

  • Hvor går grensen/terskelen for å behandle ungdom med hjelp av tvang?  Hvordan forstår retten "alvorlige atferdsvansker"
    • Sammenligning av bruken av tvang i behandlingen av voksne rusmisbrukere i ulike land (med lik policy på rusfeltet)
    • Bruk av tvang for å behandle atferd hos ungdommer. Hvorfor er det ansett som akseptabelt å bruke tvang i den medisinske behandlingen av ungdommer, men ikke voksne? 

Barnevern og barns rettigheter 

  • Betydningen av søsken for barn i barnevernssaker. En analyse av rettsavgjørelser og policy for å forstå familiebegreper og hva det biologiske prinsipp innebærer. Metode: diskursanalyse
  • Fars rolle i barnevernssaker. En analyse av rettsavgjørelser og policy
  • Dersom en spør fosterforeldre i Norge og USA om å gi råd til andre fosterforeldre - hva ville de sagt da? 
  • Hva slags ambisjoner har barnevernsarbeidere på vegne av barna i barnevernssystemet? Har deres ambisjoner en påvirkning for hvilke tjenester som iverksettes og om det blir fattet en omsorgsovertakelse?
  • Hvorfor tar barnevernet i bruk akuttplasseringer? Er innholdet og hendelsesforløpet annerledes i akuttsaker enn andre barnevernssaker? Analyse av rettsavgjørelser og fokusgruppeintervjuer. 
  • Hva skjer når en undersøkelsessak blir avsluttet? Blir saken fulgt opp av andre instanser eller frivillige? Gir barnevernet beskjed til andre instanser om å "holde et ekstra øye" med familien?
  • Hvorfor er Familierådsmodellen som beslutningsmodell ansett som en god modell? Kan modellen sikre brukermedvirkning? Hva er en god beslutning i denne modellen? Metode: sammenligne to kommuner som enten bruker, eller ikke bruker familierådsmodellen.
  • Endringene i det biologiske prinsipp og barnets beste-prinsippet. Hvilken rolle spiller ekspertutvalgene i disse endringene, og hvilken rolle spiller de i politikkutformingen?

Migrasjon

  • En vanlig antakelse er at innvandrerfamilie utøver mer vold mot sine barn.  I Kristiansand må alle migrant-foreldre delta på "Foreldreopplæringskurs" og barneoppdragelse har blitt et fast tema i statsborgerundersøkelsen.
  • Hva skyldes overrepresentasjon av enkelte innvandringsgrupper (født i Norge) i barnevernet? Kan det det skyldes at barnevernet ikke klarer å fange opp alle familier? 
  • Tilliten til barnevernet er svak hos flere innvandrergrupper. Historier forteller et møte med barnevernet der en blir møtt med diskriminering og rasisme. Hva skyldes denne mistilliten og hvordan blir innvandringsfamilier møtt i systemet?
  • Barnevernets arbeid med innvandringsfamilier og bruk av tolk. Sammenligne to kommuner som er trent i bruk av tolk og to kommuner som ikke er det. 
  • Bruken av telefontolk i barnevernet. Er barnevernsarbeiderne og brukerne tilfredse med bruken av telefontolk?

NGOer og frivillige organisasjoner

  • Hva er ambisjonen til Unicef? Hvordan arbeider de for å skape en universell forståelse/typologi av barn? Er det mulig å oppnå en felles internasjonal typologi? Studie av prosessen bak dette arbeidet.
  • Hva skal til for å være et godt barneombud? Hva slags funksjoner og oppgaver bør barneombudet ivareta? Hvilke kvalifikasjoner bør barneombud ha, og hvilke har de?
  • Forandringsfabrikkens rolle i fremveksten av et barneperspektiv. På hvilken måte påvirker Forandringsfabrikken praksis og politikk? 
  • Sammenligne Forandringsfabrikkens arbeid og påvirkningskraft i Norge med tilsvarende organisasjon i Finland

Rettssystem

  • Ytringsfrihet versus personvern. Diskursanalyse av Schenken-saken og andre lignende saker behandlet i Den europeiske menneskerettighetsdomstolen. 
  • Blir barnekonvensjonen tatt på alvor og sikrer den at rettssystemet beskytter barn?
  • Barns deltagelse i nemnda.  I hvilken grad har barnet mulighet og rett til å delta blitt påvirket etter at dette ble grunnlovsfestet? Er barns deltagelse problematisk i praksis, og i så fall, hvorfor er det problematisk?
  • Forskjeller i barns deltagelse i nemnda og retten i Norge og England. Komparativ studie av offentliggjorte rettsavgjørelser. 
  • Hvordan vurderes atferd i nemnda? Hva vurderes som alvorlig og problematisk atferd? Hva slags hensyn tas i vurderingen av atferd?
  • En studie av ankesaker. Endrer argumentasjonen seg gjennom rettsbehandlingen og når saken ankes? Hvordan fungerer kartleggingsprosessen når saken ankes? Har ny kartlegging en effekt på utfallet? 
  • Har barnets beste-prinsippet blitt en juridisk standard?

Offentlighet

  • Hvilke offentlighetsarenaer brukes for å diskutere barnevern? Facebook, twitter, TV, aksjonsgrupper, blogger, forum osv. 
  • Hvilke argumenter fremmes på offentlighetsarenaene? Er det forskjellige argumenter og diskusjoner som føres på ulike arenaer? 
  • Sammenligne "blame culture" i mediene i ulike land. Hvorfor er det slik at det er en mindre "blame cultur" av saksbehandlere sammenlignet med andre land? Hvorfor er det slik at i enkelte land straffes saksbehandlere både i medier og i rettssystemet, mens i andre land blir de ikke straffet? 
  • Hvordan behandles barnevernet i den offentlige debatten?
  • Påvirker medias dekning av barnevernet utforming av politikk?
  • En studie av høringsprosesser. Hvordan filtrerer departementene høringssvarene som sendes inn? Hvem blir hørt i denne prosessen? Hvordan håndteres positive og negative høringssvar? Ny barnevernlov (2017) som case - hvem ble hørt?

Organisasjonsteori

  • Som et resultat av barnevernreformen i 2004 overtok staten alle de fylkeskommunale barnevernsoppgavene. Var denne reformen en institusjonell eller instrumentell reform? Var det en NPM-reform? Er det plass til faglighet i en NPM-reform? Hva slags ansvarliggjøringsmekanismer eksisterer innenfor barnevernssystemet? Orienteres disse mekanismene mot å sikre gode beslutninger, eller for å sikre systemet for krise i etterkant av beslutningstakingen?
  • Hvorfor ble Barne-, ungdoms og familiedirektoratet opprettet? Hvilket ansvar har direktoratet og hvordan virker det inn på den etablerte strukturen i barnevernet?

Varsling

  • Hvorfor blir varsling av kritikkverdige hendelser som økonomisk kriminalitet mer akseptert enn varsling av feks trakassering og mobbing mindre akseptert? Skyldes det mangel på objektive kriterier for å vurdere atferd som feks mobbing? Kan det være organisatoriske forhold som feks dårlige ressurser og manglende rutiner for intern varsling som gjør at det er mindre akseptert?
  • Hvordan vurderer domstolene hva som er forsvarlig og uforsvarlig varsling? Hva anser domstolen som "kritikkverdige hendelser".