Hjem
DIPA
Internasjonalisering

Barns rettigheter i norsk asylprosess

Olive Dwan har fordypet seg i barns rettigheter som utvekslingsstudent på instituttet gjennom Fulbright-programmet .

Portrett av Fulbright-student Olive Dwan.
Foto/ill.:
Centre for Research on Discretion and Paternalism

Først av alt, hva er Fulbright-programmet?

Fulbright-programmet er et amerikansk forsknings- og utdanningsprogram som samarbeider med land rundt om i verden for å styrke internasjonal og interkulturell forståelse og utveksling. Gjennom Fulbright-tilskudd tilbringer studenter og forskere ett akademisk år i et annet land, og driver forskning eller undervisning. Jeg har utviklet mitt eget forskningsprosjekt, under veiledning av professor Marit Skivenes, og vært tilknyttet Center for Research on Discretion and Paternalism.

Hva handler forskningsprosjektet ditt om?

Jeg har undersøkt barns rettigheter i den norske asylprosessen. FNs barnekonvensjon beskriver de grunnleggende rettighetene til alle barn, inkludert barnets "rett til å bli hørt". Norge har ikke bare ratifisert konvensjonen, men også innlemmet den i nasjonal lovgivning.

Forskningsspørsmålene mine var: Hva betyr barnets rett til å bli hørt for unge mennesker som søker asyl i Norge? Og hvordan "hører" de som er involvert i den norske asylprosessenenslige i praksis på mindreårige som søker asyl? For å undersøke disse spørsmålene intervjuet jeg fagpersoner som jobber i asylprosessen og eksperter på barns rettigheter.

I Norge har enslige mindreårige asylsøkere rett til en representant/verger som skal ivareta deres rettigher. Men et funn i forskningen er at realitetene i asylprosessen, som varighet, ustabilitet og usikkerhet i prosessen, det faktum at unge asylsøkere kan flytte til forskjellige steder, og hvordan representantordningen fungerer, gir utfordringer når barnets rett til å bli hørt skal ivateras.

Hvorfor valgte du Universitetet i Bergen som vertsinstitusjon?

Det var det tverrfaglige fagmiljøet ved Center for Research on Discretion and Paternalism, og særlig professor Skivenes sin kompetanse på barns rettigheter som gjorde at jeg ønsket å forske i Bergen. 

Under oppholdet har jeg deltatt på forskningsseminarer ved senteret, med presentasjoner fra senterets ansatte, gjesteforskere og medstudenter om forskjellige emner. Her fikk jeg også muligheten til å presentere min egen forskning underveis.

Hva har du ellers gjort som Fulbright-student ved Universitetet i Bergen?

Jeg deltok også på masterkurset "Discretion and paternalism" som blir undervist av professor Marit Skivenes. Her lærte jeg om teorier som er grunnleggende for forståelsen av velferdsstaten og barnevernssystemet.

I tillegg har jeg hjulpet til med ulike oppgaver på Center for Research on Discretion and Paternalism, deltatt i Pro Bono-gruppen, samt vært med på å designe en eksperimentell undersøkelse. Jeg har også vært frivillig ved Center for Law and Social Transformation (LawTransform).

Gjennom disse forskjellige aktivitetene har jeg blitt en del av et internasjonalt og tverrfaglig fellesskap av studenter og forskere.

Hva har vært høydepunktet under utvekslingsåret ditt?

For å supplere forskningen min i Norge reiste jeg til Melilla i april for å få en forståelse av situasjonen for mindreårige migranter. Mange unge migranter reiser gjennom Melilla, som er en spansk enklave i Nord-Afrika, og deretter over Middelhavet til Europa.

I Melilla deltok jeg på en internasjonal konferanse om migrasjon, og var med på et studentprogram sammen med studenter fra Norge, Tyskland og Spania. Som en del av programmet besøkte vi overnattingssentre for unge migranter og lærte om utfordringene disse sentrene står overfor. Vi reiste også over den spansk-marokkanske grensen til Nador.

Hva er dine inntrykk etter et år som Fulbright-student i Bergen?

Kvaliteten på fagmiljøene i Bergen er veldig høy. I tillegg er byen rik på kultur, noe som blir demonstrert gjennom blant annet arkitekturen, de mange museene og konsertene. Jeg vil forlate Norge med ikke bare ny akademisk kunnskap, men også en forståelse av landet og kulturen, og en tilknytning til menneskene som jeg møtte.

 

Uttalelsene i dette intervjuet representerer Olive Dwans synspunkter, og er ikke representative for The Fulbright U.S. Student Program.