Stor satsing på kvinnehelseforskning

Utredningen fra Kvinnehelseutvalget i 2023 avslører betydelige kunnskapshull innen kvinnehelse. Forskningen viser at flere sykdommer har forskjellige symptombilder hos kvinner og menn, behandling har ulik effekt avhengig av kjønn, og risikofaktorene som bidrar til sykdomsutbrudd varierer mellom kjønnene.

Stor investering i kvinnehelseforskning

For å møte disse utfordringene har Trond Mohn forskningsstiftelse, i samarbeid med Det medisinske fakultet ved Universitetet i Bergen (UiB) og Helse Bergen (HB), investert 50 millioner kroner i en ny forskningssatsing. Trond Mohn forskningsstiftelse bidrar med 24 millioner kroner, mens UiB og HB bidrar med resten av finansieringen.

Fire forskningsprosjekter valgt ut

Forskningssatsingen omfatter fire utvalgte prosjekter som skal svare på viktige spørsmål innen kvinnehelse:

• Fosterliv og genetikk: Utforskning av om tidlige mutasjoner i fosterlivet kan forårsake kvinnerelaterte sykdommer og kjente kreftformer.
• Tidlig overgangsalder: Utvikling av metoder for å forbedre fruktbarheten hos unge kvinner i risikogruppen for tidlig overgangsalder
• Epilepsimedisiner: Forskning på trygg bruk av antiepileptiske legemidler for kvinner i fertil alder.
• Eggstokkreft: Utvikling av grunnlaget for nye behandlinger.

Alle prosjektene er tilknyttet Driv – Senter for kvinnehelseforskning ved Universitetet i Bergen.

Kjønnsperspektivet i helseforskning må styrkes

Leder for Driv og prodekan for forskning ved Det medisinske fakultet, UiB, Marit Bakke, understreker viktigheten av kjønnsperspektivet i forskningen:– Vi er opptatt av at kjønnsperspektivet i helseforskningen må sikres generelt, slik at forskjellene i menns og kvinners sykdomssymptomer og -risikoer kartlegges, men også at det i større grad forskes på sykdommer som i hovedsak rammer kvinner. Hun legger til at denne satsingen representerer et betydelig skritt i riktig retning.

Nicholas K. Nunn, daglig leder ved Trond Mohn forskningsstiftelse, er fornøyd med responsen fra forskningsmiljøene:– Vi er glade for å kunne bidra. God kvinnehelse er viktig både på individ- og samfunnsnivå. Det eksterne evalueringspanelet understreket også prosjektenes høye vitenskapelige kvalitet, en avgjørende faktor når forskningsmidler skal deles ut.

Bedre diagnostikk og behandling

Vibeke Vold, forskningssjef i Helse Bergen, fremhever betydningen av den nye kunnskapen som forskningssatsingen vil generere:– Vi ønsker å møte pasientene våre med kunnskap, omsorg og interesse. Vi er glade for muligheten til å bidra til ny kunnskap som gjør at vi både diagnostiserer og behandler mer treffsikkert, gjennom denne satsingen på kvinnehelse.

Mer om forskningsprosjektene i kvinnehelse:

Mutasjoner i fosterlivet kan gi kreft hos voksne kvinner

Early embryonic epimutations and female cancer Prosjektleder: Stian Knappskog, Universitetet i Bergen, Det medisinske fakultet

Dette prosjektet tar sikte på å finne ut hvordan epigenetiske endringer i fosterstadiet muligens kan være en årsak til aggressiv kreftsykdom som trippel negativ brystkreft. Det er nylig gjort et gjennombrudd på feltet som viser at 5-10 % av friske kvinner har normale celler med epimutasjoner spredt som en “mosaikk” i kroppen. Dette gir en betydelig økt risiko for trippel negativ brystkreft. Prosjektet kan åpne for nye forskningsfelt også utover brystkreft, da resultatene også er relevante for andre kreftformer. Resultatene kan også generaliseres utover kreft, ettersom de epigenetiske forandringene kan være årsak også til andre kvinne-spesifikke symptomer.

Forbedret diagnostikk og fruktbarhet for unge kvinner i tidlig overgangsalder

Young women with premature menopause - call for action to improve diagnostics and improve fertility Prosjektleder: Eystein Husebye, Universitetet i Bergen, Det medisinske fakultet

For tidlig overgangsalder og hormonelle forstyrrelser (på fagspråket kalt POI - prematur ovarial insuffiens) rammer 3 % av kvinner under 40 år. Foruten infertilitet kan konsekvensene være økt risiko for hjerte og karsykdom, osteoporose, demens og autoimmune sykdommer. Hormonbehandling motvirker menopausale symptomer assosiert med POI, men det finnes ingen behandling for å gjenopprette eller forbedre fruktbarheten. Årsaken til POI er fortsatt ukjent hos flertallet av kvinner og sykdomsmekanismene er understudert. Gjennom et tverrfaglig nasjonalt og internasjonalt samarbeid, har prosjektet som mål å gi en unik innsikt i en sykdom som har ødeleggende konsekvenser for unge kvinner, avdekke kjønnsspesifikke trekk ved immunsystemet og finne nye diagnostiske verktøy for å ivareta fruktbarhet.

Sikre bruk av antiepileptiske legemidler for kvinner i fertil alder

Safe Treatment for Women needing Antiseizure medications - a multimodal translational and epidemiological approach Prosjektleder: Marte-Helene Bjørk, Universitetet i Bergen, Det medisinske fakultet

Prosjektet har som mål å lukke kunnskapshull og gi økt sikkerhet for fruktbare kvinner som bruker anfallsforebyggende legemidler. Disse legemidlene brukes for å behandle epilepsi, bipolar lidelse, hodepine, smerter og andre nevrologiske og psykiatriske lidelser som er vanlige hos kvinner. Legemidlene kan imidlertid gi medfødte misdannelser og nevroutviklingsforstyrrelser dersom de brukes under graviditet. Prosjektet er delt inn i tre arbeidspakker som skal vurdere sikkerheten ved anfallsforebyggende legemidler, undersøke markører for fosterskadelighet og validere epigenetiske markører i en større, multinasjonal kohort.

Ny immunterapibehandling for eggstokkreft

Rethinking Ovarian Cancer: Developing Diagnostic and Functional Tools and Designing Innovative Multimodal Treatment Strategies Prosjektleder: Line Bjørge, Haukeland Universitetssykehus

I Norge får omtrent 500 kvinner årlig diagnosen eggstokkreft, men overlevelsesraten er lav, og de fleste opplever tilbakefall. For å forbedre behandlingen med immunterapi, må vi bedre forstå svulstenes variasjon og det hemmende mikromiljøet rundt dem. Dette prosjektet skal øke forståelsen av immunbiologien i eggstokkreft, utvikle verktøy for å identifisere biomarkører og teste immunterapier, samt etablere metoder for å kombinere kirurgi med immunterapi. Prosjektet består av tre deler: utvikling av personaliserte immunprofileringverktøy, modellering av svulst-interaksjoner for testing av immunterapier, og utvikling av en lokal immunterapimetode med CAR-T-celler. Resultatene fra prekliniske tester vil danne grunnlaget for et klinisk program som skal være klart innen prosjektperiodens slutt.