Utfordringene med arktisk is i desember!

Ultima Thule-ekspedisjonen ledet av CDeepSea på R/V Kronprins Haakon forlot Longyearbyen den 26. november 2024 med hovedmålet om å kartlegge og ta prøver i Lena-renna, inkludert Ultima Thule-ventilfeltet på 81° nord. Ultima Thule ble lokalisert på havbunnen under GoNorth 2023-toktet. Til tross for gjentatte forsøk på å nå hovedmålområdet, begrenset tung is ytterligere fremdrift omtrent 10 nautiske mil sør for vårt nordligste mål. Mens vi var i isen, ble imidlertid flere geologiske strukturer lenger sør i Lena-renna kartlagt, og stein- og sedimentprøver ble samlet inn ved hjelp av den fjernstyrte undervannsfarkosten Ægir 6000. Dette arbeidet vil bidra til å forstå spredeprosesser i Lena-renna og begrense den sørlige forlengelsen av Lucky Ridge. Siden toktet var planlagt med avgang sent på året, var det forventet lav sannsynlighet for å lykkes med hovedmålene. Derfor hadde toktet flere sekundære mål i Molloy-området og rundt Jøtul-ventilfeltet lenger sør, hvor forholdene typisk er isfrie, eller i det minste håndterbare, på denne tiden av året.

Ved tidspunktet for dette forskningstoktet var Lena-renna dekket med tykk og utfordrende is. Likevel klarte vi å kartlegge og undersøke noen av strukturene i den sørlige delen av renna mens vi forsøkte å nå Ultima Thule. Den første utfordringen i isen var å posisjonere skipet der vi ønsket – siden isen var for tykk til å bryte, kunne vi kun navigere gjennom åpninger i isen. Dette begrenset mulighetene med hensyn til hvilke strukturer vi kunne sikte mot. Den andre utfordringen var isdriften, både retning og hastighet. Isdriften var ganske uforutsigbar, og endret både retning og hastighet i løpet av dagen. Når driften overstiger 0,8 knop, er det ikke trygt å utføre havbunnsobservasjoner og prøvetaking med ROV, fordi det blir for vanskelig for ROV-en å holde tritt med skipet og dokke trygt i TMS. I tillegg, i terreng med stor høyderelef, er det ikke tilstrekkelig tid til å heve TMS og ROV for å unngå kollisjoner med havbunnsstrukturer. Før multistråle-ekkolodd (MBES)-kartleggingen som ble gjennomført under dette toktet, var de tilgjengelige batymetriske kartene over området begrenset til en oppløsning på 100-200 m. For å forbedre oppløsningen og sikre tryggere navigasjon for ROV-en, kartla vi ved hjelp av skipets MBES, samtidig som vi undersøkte og kartla med ROV-en mens den tok prøver under dykk i området. Selv med utfordringene nevnt ovenfor, klarte vi – takket være et høyt kvalifisert skips- og ROV-mannskap – å gjennomføre tre ROV-dykk på to forskjellige strukturer som ikke har blitt undersøkt tidligere.

Lenger sør, i og rundt Molloy-dypet, kartla og prøvetok vi materiale fra ulike geologiske strukturer for å få en bedre forståelse av den strukturelle arkitekturen og utviklingen i området. Videre hadde vi som mål å lokalisere, kartlegge og prøveta et lekkasjefelt identifisert på kanten av det nordlige bassenget ved bruk av flerstråle-ekkolodd under en tidligere MAREANO-ekspedisjon. Målet i dette området var å undersøke spørsmål knyttet til den geokjemiske sammensetningen av den seipende gassen og væskene, deres opprinnelse, og deres potensielle påvirkning på det omkringliggende marine økosystemet.

Flere andre områder ble også utforsket og prøvetatt før Ultima Thule-ekspedisjonen trygt ankom havn i Longyearbyen 11. desember. Alle forskerne og de fleste av ROV-mannskapet gikk i land på Svalbard før forskningsfartøyet Kronprins Haakon satte kursen mot Tromsø for den siste etappen.

Teamlederne er takknemlige for alle finansieringskildene som gjorde ekspedisjonen mulig, inkludert Universitetet i Bergen, Universitetet i Tromsø og Oljedirektoratet.