Styring gjennom tillit og samordning

Studiepoeng, omfang

15 studiepoeng

Studienivå (studiesyklus)

Videreutdanning

Undervisningssemester

Ujevnt

Undervisningsstad

Campus UiB, nærmere angitt kurssted og nett

Mål og innhald

En viktig spenning i det politisk administrative styringsverket er mellom faglig og organisatorisk frihet og autonomi på den ene siden og politisk og administrativ kontroll på den andre siden. Dette kurset skal ta for seg styringskapasitet og styringslegitimitet med vekt på spenningen mellom hierarkisk styring og autonomi, mellom ulike samordningsformer og mellom myndighetenes handlingskapasitet og ulike former for tillit. Det gjelder tillit innenfor offentlig sektor, men også mellom befolkningen og myndighetene.

Siden 1980-tallet har vi sett parallelle prosesser av nyliberalisme, deregulering og avmonopolisering på den ene siden - og økt kontroll, re-regulering og framvekst av nye revisjonsformer og semi-autonome tilsynsorganer på den andre siden. Den tradisjonelle norske samfunnsstyrende staten har i mange tiår blitt utfordret og supplert av en mer New Public Management orientert stat. Direkte inngripen i enkeltsaker har blitt supplert med styring på armlengdes avstand. Økt fleksibilitet og autonomi skjer samtidig med mer kontroll og overvåking. Det er ofte en ustabil og vanskelig balanse mellom disse hensynene og blandingsforholdet kan variere over tid, mellom organisasjoner og policyområder. Utover 2000 tallet har ulike former for post-NPM reformer, reforminitiativ i form av 'Whole-of-government' og New Public Governance kommet i tillegg, med økt vekt på samordning og tillitsbaserte reformer. Slike initiativ er i ferd med å innta den forvaltningspolitiske dagsorden for offentlig sektor både nasjonalt og internasjonalt.

Samfunnet står i økende grad overfor komplekse og grenseoverskridende problemer som er vanskelige å løse innenfor en enkelt organisasjon, sektor eller på ett enkelt administrativt nivå. Utfordringer knyttet til arbeid- og velferd, koordinering av helsetjenester, klimaendringer, samfunnssikkerhet og krisehåndtering er eksempler på dette. Gjenstridige problemer fordrer løsninger som involverer aktører på tvers av sektorlinjer. Dette er en utfordring som kan bli vanskelig å løse samtidig som man ivaretar prinsippet om ministerstyre. Mål- og resultatstyring som styringsverktøy vanskeliggjør videre samarbeid på tvers fordi det gir den hierarkiske modellen forrang. Endringer i offentlig sektor de siste tiårene har vært kjennetegnet av økende spesialisering, oppsplitting og fragmentering, men også stor tro på sammenslåing av organisasjoner i større enheter. Dette har ført til en ny oppmerksomhet om samordning og koordinering på tvers av sektor eller nivå. Utprøving av nye tversgående eller mer helhetlige organisatoriske løsninger fører samtidig med seg diskusjoner knyttet til ansvarsplassering, kompetanse og autonomi.

Forvaltningsreformer har i stor grad vært opptatt av styringskapasitet, men i et representativt demokrati må også styringslegitimiteten og befolkningens tillit til myndighetene vektlegges. Det samme gjelder tilliten mellom myndighetsorgan og mellom politiske og administrative organ. Dette kurset skal gi deltakeren kunnskap om initiativer til tillitsreformer i Norge og Skandinavia. Både i forlengelsen av ulike tilnærminger til governance, men også Nyweberianske ideer. Kurset gir dessuten utførlige kunnskaper om problemstillinger knyttet til forholdet mellom styringskapasitet og styringslegitimitet, til ulike former for spesialisering og samordning, til spenning mellom styring og autonomi og hvilke implikasjoner dette har for politisk styring og administrativ kontroll.

Læringsutbyte

Deltakeren skal ved avslutta kurs ha følgende læringsutbytte definert i kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskaper

Deltakeren

• Har kunnskap om og kan analysere hvordan organisasjonsformer og prosesser kan tolkes i lys av statsvitenskapelige grunnbegreper og innsikt knyttet til styring, autonomi og uregjerlige problemer.
• Har bred innsikt i sentrale tema, og teoretiske tilnærminger innenfor fagområdet, og kan analysere problemstillinger knyttet til organisering, tillit og samordning.
• Har kunnskap om og kan identifisere demokratiske utfordringer og se potensiale for endring og innovasjon som ligger i framveksten av alternative organisasjons- og styringsformer i offentlig sektor.
• Kjenner til forskings- og utviklingsarbeid innenfor fagområdet, og kan oppdatere sin kunnskap om dette.

Ferdigheter

Deltakeren

• Kan gjennomføre analyser med utgangspunkt i sentrale problemstillinger og teoretiske perspektiver i ulike tilnærminger til studiet av styring gjennom tillit og samordning.
• Kan finne, vurdere, og være kritisk til informasjon og ulike teoretiske perspektiver og framstille dette slik at det kaster lys over en problemstilling, og kan bidra med selvstendig tenking og kreativitet i håndtering av konkrete utfordringer knyttet til tillit og samordning.
• Kan utvikle selvstendig faglig utøvelse og justere denne under faglig veiledning.
• Kan presentere og diskutere, både muntlig og skriftlig, styring gjennom tillit og samordning, samt vilkårene for innovasjon og endring i offentlig sektor.

Generell kompetanse

Deltakeren

• Er kritisk til ulike teoretiske perspektiver, og kan utvise selvstendig tenking og kreativitet i løsningene av aktuelle styringsutfordringer.
• Har utviklet gode grep for effektiv læring både gjennom selvstendig og mer kollektivt orientert arbeid.
• Kan designe og gjennomføre analyser av aktuelle faglige problemstillinger innenfor gitte krav.
• Har kompetanse til å undersøke, systematisere og kritisk vurdere informasjon og kunnskap
• Kan formidle sentralt fagstoff som teorier, problemstillinger og løsninger både skriftlig og muntlig, og kan utveksle synspunkt og erfaringer med andre.

Krav til forkunnskapar

Deltakere med godkjent obligatoriske krav og bestått eksamen i AORG 607 Forvaltningspolitikk og AORG 602 Organisering, læring og endring vil bli prioritert.

Kurset er godkjent som et OU-kurs (Opplysnings- og utviklingsfondet)

Studiepoengsreduksjon

- 

Krav til studierett

Kurset er kun åpent for deltakere som tas opp via LO Stat.

Arbeids- og undervisningsformer

Undervisningen er organisert i 3 fysiske samlinger over 3 dager kombinert med digitale og nettbaserte aktiviteter mellom samlingene. For å fremme faglig samhandling mellom studentene og mellom studentene og fagmiljøet er undervisningen på samlingene organisert i forelesinger, seminarundervisning og gruppearbeid. Mellom samlingene har studentene et ansvar for å følge opp et case som utgjør det obligatoriske arbeidskravet i emnet. Hovedarenaen for denne aktiviteten vil være UiB sin digitale plattform Mitt UiB, blant annet gjennom veiledning av case fram til presentasjon. Det legges til rette for ulike former for studentaktivitet. Dette foregår særlig gjennom aktiv bruk av empiriske case i undervisningen som studentene selv får ansvar for å utvikle gjennom semesteret. Webinarer og andre former for tilbakemeldinger på nett fra underviser og/eller medstudenter på skriftlige og muntlige arbeider vil støtte denne prosessen underveis.

Obligatorisk undervisningsaktivitet

Muntlig presentasjon av et aktuelt case innenfor kursets faglige tematikk. Må godkjennes.

Vurderingsformer

Eksamen består av en hjemmeeksamen på inntil 5000 ord. Eksamensperioden er 4 uker etter siste samling.

Hjelpemiddel til eksamen

Alle hjelpemiddel tillatt.

Karakterskala

Bokstavkarakter A-F

Vurderingssemester

Eksamen tilbys undervisningssemesteret

Litteraturliste

- 

Emneevaluering

Emnet evalueres etter hvert gjennomførte kurs.

Programansvarleg

Programstyret har ansvar for fagleg innhald og oppbygging av studiet og for kvaliteten på studieprogrammet og alle emna der. 

Administrativt ansvarleg

Det samfunnsvitenskapelige fakultet v/Institutt for politikk og forvaltning har det administrative ansvaret for studieprogrammet.