Reformanalyse og reformarbeid

Masteremne

Emnebeskrivelse

Mål og innhald

I mange vestlige land har offentlig sektor gjennomgått betydelige endringer siden 1980-90 tallet. Mange av endringene har kommet i kjølvannet av aktiv og bevisst reformaktivitet og har medført at forvaltningsapparatets og statens utforming, innretning og virkemåte har blitt endret. Reformer og omstilling av offentlig sektor har blitt en selvstendig måte å drive politikk på i dagens samfunn, og legger føringer og premisser for hvordan offentlig politikk utformes, vedtas og iverksettes. Forvaltningspolitiske reformprosesser er komplekse og omfatter et mangfold av aktører og interesser; politikere, offentlig organisasjoner, ledere og byråkratiet, interesseorganisasjoner, borgere og næringsinteresser.

Dette kurset fokuserer på reformer i offentlig sektor og hvordan reformer kan analyseres og forstås. Styringsutfordringer i offentlig sektor knyttet til blant annet tillit og samordning vil bli sett i en større, mer overordnet kontekst i lys av ulike forvaltningspolitiske reformalternativer. Forståelse av hvordan reformer skapes, hvordan de virker og hvilke konsekvenser ulike organisasjonsløsninger har for politiske beslutninger og virkningen av politikk er grunnleggende for gode demokratiske prosesser i moderne velferdsstater. En aktiv forvaltningspolitikk forutsetter at de som reformerer har klare og stabile mål, at det finnes alternative organisasjonsløsninger, at reformatorene har makt til å bestemme og gjennomføre de organisasjonsformer de ønsker, at de har god innsikt i sammenhengen mellom mål og virkemidler og at det finnes kriterier for å vurdere om hvordan reformene virker. I dette kurset vil det bli diskutert i hvilken grad disse betingelsene og vilkårene for å drive en konstruktiv og kunnskapsbasert forvaltningspolitikk er oppfylt, hvor også det normative grunnlaget for offentlige organisasjoner vektlegges.

Kurset vil gi deg som deltaker innsikt i fire hoveddimensjoner for å analysere og forstå reformaktivitet i offentlig sektor både i en internasjonal, en skandinavisk og en norsk kontekst:

  1. Modellene - forvaltningspolitiske trender og organisasjonsløsninger:
    • Fokus på bl.a. utvikling og spredning av organisasjonsløsninger og organisasjonsideer internasjonalt og nasjonalt
  • Prosessene - forvaltningspolitiske reformprosesser:
    • Fokus på bl.a. beslutnings- og iverksettingsprosesser, sentrale premissleverandør og aktører, innslaget av involvering og medvirkning fra berørte parter
    • Resultatene:
      • Fokus på bl.a. reformers konsekvenser, effekter, utfordringer og implikasjoner
      • Neste generasjons reformer:
        • Fokus på bl.a. digitalisering og nye organisasjons- og styringsformer i skyggen av hierarkiet, og i grenseflaten mellom offentlig sektor, privat sektor og det sivile samfunn
  • Læringsutbyte

    Deltakeren skal ved avsluttet kurs ha følgende læringsutbytte definert i kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse:

    Kunnskaper

    Deltakeren

    • Har bred kunnskap om det statsvitenskapelige fagområdet knyttet til organisasjon, demokrati, forvaltningspolitikk og reformprosesser og kan identifisere sentrale problemstillinger, og teoretiske tilnærminger innenfor dette.
    • Har kunnskap om hvordan organisasjonsformer og prosesser kan tolkes i lys av teoretiske grunnbegreper, og kan diskutere forestillinger om hvordan demokrati, makt og politikk formes i spenningsfeltet mellom et bredt spekter av aktører og interesser.
    • Har kunnskap om og kan redegjøre for og anvende statsvitenskapelige tilnærminger og organisasjonsteori som et alternativ til den økonomisk-instrumentelle forståelsen av reformer og omstilling i offentlig sektor, både når det gjelder modellene bak reformene, selve reformprosessene og resultatene.
    • Har innsikt i og kan oppdatere sin kunnskap om demokratiske utfordringer og muligheter som ligger i moderniserings- og fornyingsarbeidet i offentlig sektor.

    Ferdigheter

    Deltakeren

    • Kan analysere og diskutere sentrale problemstillinger ved bruk av teoretiske perspektiv og tilnærminger til studiet av komplekse reformprosesser.
    • Kan undersøke, sammenligne, og være kritisk til informasjon og ulike teoretiske perspektiv, framstille dette slik at det kaster lys over en problemstilling, og kan bidra med kunnskapsbaserte løsninger av konkrete organisasjonsproblemer.
    • Kan reflektere over egen faglig utøvelse og justere denne under faglig veiledning.
    • Kan diskutere forvaltningspolitikk og konkrete reformarbeider i offentlig sektor i en demokratisk kontekst.

    Generell kompetanse

    Deltakeren

    • Er kritisk til ulike teoretiske perspektiver, og kan utvise selvstendig tenking og kreativitet i løsningen av konkrete reformproblemer.
    • Har utviklet gode grep for effektiv læring både gjennom selvstendig arbeid og i samarbeid med andre.
    • Kan planlegge og gjennomføre analytiske arbeidsoppgaver som strekker seg over tid innenfor gitte krav og faglige problemstillinger.
    • Har kompetanse til å sortere og vurdere informasjon og kunnskap på en kritisk måte.
    • Kan formidle sentralt fagstoff som teorier, problemstillinger og løsninger både skriftlig og muntlig, og kan utveksle synspunkter og erfaringer med andre og gjennom dette bidra til utvikling av gode organisasjons- og prosessforståelser.

    Studiepoeng, omfang

    15 studiepoeng

    Studienivå (studiesyklus)

    Videreutdanning (tilrettelagte kurs/master)

    Undervisningssemester

    Ujevnt
    Krav til forkunnskapar

    Deltakere med godkjent obligatoriske krav og bestått eksamen i AORG 607 Forvaltningspolitikk og AORG 602 Organisering, læring og endring vil bli prioritert.

    Kurset er godkjent som et OU-kurs (Opplysnings- og utviklingsfondet).

    Studiepoengsreduksjon
    Krav til studierett
    Kurset er kun åpent for deltakere som tas opp via LO Stat.
    Arbeids- og undervisningsformer
    Undervisningen er organisert i 3 fysiske samlinger over 3 dager kombinert med digitale og nettbaserte aktiviteter mellom samlingene. For å fremme faglig samhandling mellom studentene og mellom studentene og fagmiljøet er undervisningen på samlingene organisert i forelesinger, seminarundervisning og gruppearbeid. Mellom samlingene har studentene et ansvar for å følge opp arbeidskravene i emnet. Hovedarenaen for denne aktiviteten vil være UiB sin digitale plattform Mitt UiB, blant annet gjennom framlegging og kommentering av veiledete semesteroppgave. Kursdeltakere oppfordres til å bruke egen arbeidsplass el.l. som sammen med å anvende kurslitteraturen vil danne utgangspunkt for semesteroppgaven. Arbeidet med semesteroppgaven pågår under hele studiet, og leveres inn 4 uker etter siste samling. Det legges her til rette for studentaktivitet gjennom digitale gruppeseminarer og diskusjonsfora.
    Obligatorisk undervisningsaktivitet
    Fremlegging og kommentarer til fremlegging av utkast til veiledete semesteroppgaver i felles seminar. Arbeidskravet må være godkjent for å gå opp til eksamen.
    Vurderingsformer
    Eksamen består av innlevering av en veiledet semesteroppgave på inntil 5000 ord.
    Karakterskala
    Bokstavkarakterar A-F
    Vurderingssemester

    Eksamen vert berre tilbydd i undervisningssemesteret.

    Studentar med gyldig fravær etter § 5-5 i Studieforskrifta til UiB kan søke om utsatt innleveringsfrist. Søknaden må sendes til studieveileder.gov@uib.no innen innleveringsfristen.

    Litteraturliste
    Litteraturlista vil være klar innen 01.07. for høstsemesteret og 01.12. for vårsemesteret.
    Emneevaluering
    Emnet evalueres etter hvert gjennomførte kurs.
    Hjelpemiddel til eksamen
    Alle hjelpemiddel tillatt.
    Programansvarleg
    Programstyret har ansvar for faglig innhold og oppbygging av studiet og for kvaliteten på studieprogrammet
    Administrativt ansvarleg
    Det samfunnsvitenskapelige fakultet v/Institutt for politikk og forvaltning har det administrative ansvaret for studieprogrammet.