Mikroøkonomiske grunnomgrep og marknadsteori

Undervisningssemester

Vår

Mål og innhald

Målet med kurset er å gi ei elementær innføring i mikroøkonomiske teori og å gjere studentane kjende med sentrale omgrep og analytiske resultat innanfor konsument-, produksjon- og marknadsteori.

Det vert fyrst gitt ein introduksjon til teorien om etterspørselen til den enkelte konsument etter varer og tenester. Etter dette går ein gjennom produksjons- og kostnadsteorien og utleier med bakgrunn i denne den enkelte produsent si tilpassing. Vidare vil ein ta for seg sentrale delar av marknadsteorien. Det blir her lagt vekt på å karakterisere ulike typar av marknader, så som frikonkurranse, monopol og mellomformer av desse. Kurset vert avslutta med ei innføring i teori om tilbod av og etterspørsel etter arbeidskraft.

Læringsutbyte

Studenten skal ved avslutta emne ha følgjande læringsutbyte definert i kunnskapar, ferdigheiter og generell kompetanse:

Kunnskap

Kandidaten...

• Har kunnskap om den grunnleggjande teorien for konsumentar sine økonomiske val, og korleis denne gir opphav til etterspurnadsfunksjonar.
• Har kunnskap om samanhengen mellom produktivitet og kostnader for produsentar, og korleis denne gir opphav til tilbodsfunksjonar.
• Kjenner til teoriar for korleis pris dannast i marknader prega av ulike typar konkurranse.

Ferdigheiter

Kandidaten...

• Kan gjere greie for sentrale omgrep i mikroøkonomisk analyse, til døme effektivitet, tilbod og etterspurnad, marknadsjamvekt og ulike kostnadsomgrep.
• Kan gjere greie for og samanlikne prisdanning i marknader med ulik grad av konkurranse ved hjelp av enkle modellar og figurdrøfting.
• Kan gjere greie for korleis samfunnsøkonomisk overskot fordelar seg mellom produsentar og konsumentar i ulike typar marknader ved hjelp av enkle modellar og figurdrøfting.
• Kan gjere greie for korleis offentleg regulering og tilsyn kan motarbeide uheldige sider ved manglande konkurranse.

Generell kompetanse

Kandidaten...

• Kan følgje uformelle økonomiske resonnement knytta til faget, for eksempel innhaldet i faglige utredninger eller politiske diskusjoner.
• Har trening i å framstille resonnement ved hjelp av enkle modellar og figurar.

Krav til forkunnskapar

Ingen

Tilrådde forkunnskapar

ECON140/MAT101

Studiepoengsreduksjon

10 studiepoeng med ITØK101

Krav til studierett

Ope

Arbeids- og undervisningsformer

Førelesingar. Seminarundervisning.

Obligatorisk undervisningsaktivitet

Ei obligatorisk innlevering som må vere bestått for at studenten skal kunne gå opp til eksamen.

Studentar på profesjonsstudiet i samfunnsøkonomi må delta på obligatoriske seminar og levere to obligatoriske oppgåver som må vere bestått for at studenten skal kunne gå opp til eksamen.

Obligatorisk oppgåve som ikkje blir godkjent på første forsøk, kan leverast på nytt. For å kunna levera på nytt, må første forsøk vera utfyllande, det vil seie at studenten må ha gjort eit forsøk på å svara på størsteparten av oppgåva.

Obligatoriske arbeidskrav som er godkjende har inga tidsavgrensing.

Vurderingsformer

Skriftleg 4 timar eksamen

Hjelpemiddel til eksamen

Matematisk formelsamling av K Sydsæter, A. Strøm og P. Berck eller Mathematical Formulas for Economists of B. Luderer, V. Nollau and K. Vetters. Kalkulator: Berre følgjande enkle, ikkje-programmerbare kalkulatorar utan grafisk display vert tillate brukt ved skriftlege prøvar:

Alle modellar av typane:

• Casio FX-82, Casio FX-82ES PLUS eller Casio FX-82EX
• Hewlett-Packard HP30
• Texas instruments TI-30

Institutt for økonomi kan gjennomføre stikkprøvar av hjelpemidla i eksamenslokalet.

Karakterskala

Karakterskala A-F

Vurderingssemester

Eksamen vert berre tilbydd i undervisningssemesteret. Ny eksamen påfølgande semester berre for studentar med rett til ny vurdering.

Emneevaluering

Alle emne blir evaluert i tråd med UiBs kvalitetssystem for utdanning.