Hjem
Utdanning
Laveregradsemne

Marknad og moral

Studienivå (studiesyklus)

Bachelor

Undervisningssemester

Haust, uregelmessig

Mål og innhald

«Grådighet er bra» ifølge Gordon Gecko i filmen Wall Street. Er grådighet og egoisme nødvendig for at marknader skal fungera? Premierer marknaden grådighet? Nei. Marknader straffar grådighet og egoisme ifølge Adam Smith, grunnleggaren av faget samfunnsøkonomi. Tvert imot, ifølgje Smith dyrkar marknader fram det å vera ærleg, å halda ord, å stola på framande og å vera verd tillit.

Marknadsteori og moralteori står sentralt i emnet. Kva gjer folk i ein marknad? Korleis veit folk skilnad på rett og gale? Og, korleis endrar framveksten av individualiserte marknadssamfunn moral og verdiar? Desse teoriane blir nytta til å forstå institusjonar som klansamfunn, mafia, sjørøvarar, supermarknad, Uber og Airbnb.

Sentrale tekstar i emnet er deler av Adam Smiths to bøker The Theory of Moral Sentiments (1759) og An Inquiry into the Nature and Causes of the Wealth Nations (1776). I emnet møter du også moderne marknadsteori og åtferdsøkonomi. Åtferdsøkonomi er vaksen fram som noko nytt i økonomifaget dei siste 30 åra og viser at folk ikkje oppfører seg som Homo Economicus. Folk både deler pengar og stolar på framande.

Læringsutbyte

Studenten skal ved avslutta emne ha følgjande læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheiter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten kan

  • gjera greie for utviklinga av velstanden mellom samfunn
  • forklara teoriar for marknader der det sentrale er frivillige bytte
  • forklara ulike teoriar for korleis moral blir danna og utvikla
  • forklara sentrale deler av åtferdsøkonomi
  • forklara korleis utvikling av marknader heng saman med utvikling av moralske reglar

Ferdigheiter

  • Studenten kan kritisk analysera og formidla samanheng mellom marknad og moral

Krav til forkunnskapar

Ingen

Krav til studierett

Ope

Arbeids- og undervisningsformer

Førelesningar og seminar

Obligatorisk undervisningsaktivitet

Ingen obligatoriske arbeidskrav

Vurderingsformer

Mappevurdering med samla karaktervurdering basert på tre deler som tel likt i vurderinga:

  • Oppgåve 1 (33,3 poeng)
  • Oppgåve 2 (33,3 poeng)
  • Oppgåve 3 (33,3 poeng)

Oppgåvene kan skrivast åleine eller i ei gruppe på maks 3 studentar. Oppgåvene kan leverast skriftleg eller som podcast.

Kvar oppgåve er knytt til eit spesifikt tema i førelesingane.

I den samla vurderinga blir det lagt vekt på progresjon.

Karakterskala

A-F

Vurderingssemester

Eksamen vert berre tilbydd i undervisningssemesteret.

Emneevaluering

Alle emne ved Institutt for økonomi vert evaluert kvart undervisningssemester.

Institutt

Institutt for økonomi

Kontakt

Kontaktinformasjon

studieveileder@econ.uib.no

Eksamensinformasjon

  • Vurderingsordning: Mappevurdering

    Trekkfrist
    06.09.2019
    • Eksamensdel: Oppgåve 1

      Innleveringsfrist
      20.09.2019, 12:00
    • Eksamensdel: Oppgåve 2

      Innleveringsfrist
      18.10.2019, 12:00
    • Eksamensdel: Oppgåve 3

      Innleveringsfrist
      13.12.2019, 12:00