Videregående matematikk og optimering

Studiepoeng, omfang

10 studiepoeng

Studienivå (studiesyklus)

Bachelor

Undervisningssemester

Høst

Mål og innhald

Kurset skal gje studentane eit godt matematisk grunnlag for videre samfunnsøkonomistudier. Kurset inneheld mange av dei same tema som i ECON140, men studenten vil møte meir utfordrande teori og døme, i tillegg til nye tema.

Læringsutbyte

Studenten skal ved avslutta emne ha følgjande læringsutbyte definert i kunnskapar, ferdigheiter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• kan gjere greie for differensiering (også implisitt) av funksjonar av fleire variablar og optimering med og uten sidevilkår. 
• kan gjere greie for omhylning, integralrekning, differensiallikningar, rekker og føljer, elastisitetar, grenseverdiar, sikkerhetsekvivalentar, forventning og varians.
• kan gjere greie for tydinga til vektorar og matriser.

Ferdigheiter

Studenten

• kan reikne på og differensiere funksjonar av ein eller fleire variablar (også implisitt), og optimere desse med og utan sidevilkår, og over tid.
• kan løyse likningar i fleire ukjende og reikne med inverse funksjonar, integral, nåverdi, forventning, varians, sikkerhetsekvivalentar, rekker, grenseverdiar, elastisitetar, vektorer og matriser.
• kan formidle den økonomiske forståinga som kjem frå modellane, eksempla og resultata frå kurset og frå utreikningane studenten gjer.

Generell kompetanse

• kan formulere økonomiske problem matematisk, løysa desse og tolka resultata.
• kan nytte metodane i kurset til å forstå og tolke økonomiske artiklar og teori.

Krav til forkunnskapar

Ingen

Tilrådde forkunnskapar

ECON140/MAT101/MAT105/MAT111, ECON110, ECON130, ECON210 (kan tas parallelt)

Studiepoengsreduksjon

10 studiepoeng med ECON141.

Krav til studierett

Ope

Arbeids- og undervisningsformer

Forelesningar og seminar

Obligatorisk undervisningsaktivitet

Ei obligatorisk oppgåve. Det kan hende oppgåva blir gitt som ei automatisk retta oppgåve med nokre timars frist (eksamenstrening), og kor ikkje bestått fører til at studenten må levere ei lenger skriftleg oppgåve etter cirka ei veke. Studenten kan også velje å berre levere den lengre oppgåva, men det vil uansett ikke bli mogleg å levere denne lengre oppgåva på nytt om studenten ikkje består.

Vurderingsformer

Skriftlig skoleeksamen, 4 timer

Hjelpemiddel til eksamen

Matematisk formelsamling av K Sydsæter, A. Strøm og P. Berck eller Mathematical Formulas for Economists of B. Luderer, V. Nollau and K. Vetters. Kalkulator: Berre følgjande enkle, ikkje-programmerbare kalkulatorar utan grafisk display vert tillate brukt ved skriftlege prøvar:

Alle modellar av typane:

• Casio FX-82, Casio FX-82ES PLUS eller Casio FX-82EX
• Hewlett-Packard HP30
• Texas instruments TI-30

Institutt for økonomi kan gjennomføre stikkprøvar av hjelpemidla i eksamenslokalet.

Karakterskala

A-F

Vurderingssemester

Eksamen vert berre tilbydd i undervisningssemesteret. Ny eksamen påfølgande semester berre for studentar med rett til ny vurdering.

Litteraturliste

Litteraturlista vil vere klar innan 01.06. for haustsemesteret og 01.12. for vårsemesteret.

Emneevaluering

Alle emne blir evaluert i tråd med UiBs kvalitetssystem for utdanning.

Programansvarleg

Programrådet har ansvar for fagleg innhald og oppbygging av studiet og for kvaliteten på studieprogrammet og alle emna der.  

Administrativt ansvarleg

Det samfunnsvitskaplege fakultet ved Institutt for økonomi har det administrative ansvaret for emnet.