Marknad og moral

Studiepoeng, omfang

10 studiepoeng

Studienivå (studiesyklus)

Master

Undervisningssemester

Ujamt

Undervisningsstad

UiB

Mål og innhald

«Grådighet er bra» seier den fiktive Gordon Gecko i filmen Wall Steet (1987). Kapitalismen bygger på "botnlaus grådighet" hevda Karl Marx. Er det slik at marknader dyrkar og forsterkar det sjølvkjære i oss og undergrev det sosiale mellom oss? At marknader føreset, fremmer og legitimerer egoistisk åtferd? Nei, svarer Adam Smith, grunnleggaren av faget samfunnsøkonomi, på alle spørsmåla. Marknader verken føreset, fremmer eller legitimerer egoistisk åtferd. For Smith er marknader, i tillegg til å byta varer og tenester, ein sosialiserande og siviliserande prosess. For å lykkast i marknader må vi òg retta søkelys på andres behov og ønsker, ikkje berre eigne.  

I økonomifaget blir  ofte marknader og moral vurdert som fråkobla. Korleis moral heng saman med marknader ligg utanfor økonomifaget. Men for Adam Smith stod moral sentralt marknadsprosessen.  For å forstå Smiths samanheng mellom moral og marknader vil sentrale tekstar i dette kurset vera delar av Smiths to bøker: The Theory of Moral Sentiments (TMS) som handlar om korleis vi menneske moralsk dømer andre og oss sjølv. An Inquiry into the Nature and Causes of Wealth of Nations (WN) tar for seg Smiths marknadsteori.  

Eit av måla er at studentane skal kunne forstå dei historiske røtene til faget samfunnsøkonomi. Å studere Smith sine originale tekstar er openberrt interessant i seg sjølv. Men Smiths teoriar er framleis svært relevant, og eit anna viktig hovudmål er at studentane skal læra å bruka Smiths moral- og marknadsteoriar til å analyser aktuelle tema. I kurset vil studentane òg nytta Smiths moral- og marknadsteoriar på ulike tema.  Tema kan variera frå semester til semester. Nokre døme på tema er: (1) Klansamfunn versus marknadssamfunn (2) Anarki: Mafia og sjørøvarar, (3) Torget: Frå antikken til Uber, (4) Sosialisme versus kapitalisme, (5) Ytringsfridom og (6) Åtferdsøkonomi.   På kvart av tema vil det vera supplerande litteratur.

Læringsutbyte

Studenten skal ved avslutta emne ha følgjande læringsutbytte:

Kunnskap

Studenten  

• har brei kunnskap om Smith sin marknadsteori i WN og hans moralteori i TMS
• har spesialisert kunnskap til utvalde tekstar i Smiths marknadsteorier og moralteoriar
• har kunnskap om forskjellen i Smiths teoriar og nyklassisk økonomisk teori
• har kunnskap om Smiths politiske økonomi og korleis den liknar og avvik frå andre politiske filosofiar.

Ferdigheiter

Studenten har grunnlag

• til å delta i ein fagleg debatt om Smith sin plass i økonomifaget
• til å kunne nytta Smiths teoriar på aktuelle tema

Generell kompetanse

• Studenten skal kunne formidla sentrale delar av Smith sin marknads- og moralteori og hans politiske filosofi.

Krav til forkunnskapar

Ingen

Tilrådde forkunnskapar

-

Studiepoengsreduksjon

-

Krav til studierett

Reservert for studentar på masterprogrammet i samfunnsøkonomi og profesjonsstudiet i samfunnsøkonomi. Studentar på poststudierett etter fullført master- eller profesjonsstudium i samfunnsøkonomi kan søkje instituttet om å ta emnet.

Arbeids- og undervisningsformer

Førelesningar og seminar

Obligatorisk undervisningsaktivitet

Ingen

Vurderingsformer

Mappevurdering med samla karaktervurdering basert på tre skriftlige oppgaver som tel likt i vurderinga:

1. Oppgåve 1 (33,3 poeng)
2. Oppgåve 2 (33,3 poeng)
3. Oppgåve 3 (33,3 poeng)

Oppgåvene kan skrivast ålene eller i ei gruppe på maks 3 studentar. Oppgåvene kan leverast skriftleg eller som akademisk pod-cast innlevering. I den samla vurderinga vert det lagt vekt på progresjon.

Hjelpemiddel til eksamen

Matematisk formelsamling av K Sydsæter, A. Strøm og P. Berck eller Mathematical Formulas for Economists of B. Luderer, V. Nollau and K. Vetters. Kalkulator: Berre følgjande enkle, ikkje-programmerbare kalkulatorar utan grafisk display vert tillate brukt ved skriftlege prøvar:

Alle modellar av typane:

• Casio FX-82, Casio FX-82ES PLUS eller Casio FX-82EX
• Hewlett-Packard HP30
• Texas instruments TI-30

Institutt for økonomi kan gjennomføre stikkprøvar av hjelpemidla i eksamenslokalet.

Karakterskala

A-F

Vurderingssemester

Eksamen vert berre tilbydd i undervisningssemesteret.

Litteraturliste

Litteraturlista vil vere klar innan 01.06. for haustsemesteret og  01.12. for vårsemesteret. 

Emneevaluering

Alle emne blir evaluert i tråd med UiBs kvalitetssystem for utdanning.

Programansvarleg

Programrådet har ansvar for fagleg innhald og oppbygging av studiet og for kvaliteten på studieprogrammet og alle emna der.  

Emneansvarleg

Emneansvarleg og administrativ kontaktperson finn du i Mitt UiB.  

Administrativt ansvarleg

Det samfunnsvitskaplege fakultet ved Institutt for økonomi har det administrative ansvaret for emnet.