Marknad og moral

Masteremne

Emnebeskrivelse

Mål og innhald

«Grådighet er bra» seier den fiktive Gordon Gecko i filmen Wall Steet (1987). Kapitalismen bygger på "botnlaus grådigheit" hevda Karl Marx. Er det slik at marknader dyrkar og forsterkar det sjølvkjære i oss og undergrev det sosiale mellom oss? At marknader føreset,  fremmer og legitimerer egoistisk åtferd?

Nei, svarer Adam Smith, grunnleggaren av faget samfunnsøkonomi, på alle spørsmåla. Marknader verken føreset, fremmer eller legitimerer egoistisk åtferd. For Smith er marknader, i tillegg til å byta varer og tenester, ein sosialiserande og siviliserande prosess. For å lykkast  i marknader  må vi òg retta søkelys på andres behov og ønsker, ikkje berre eigne.

I det nyklassisk økonomifaget blir ofte marknader og moral vurdert som fråkopla. Korleis moral heng saman med marknader ligg utanfor økonomifaget. Men for Adam Smith stod moral sentralt marknadsprosessen. For å forstå Smiths samanheng mellom moral og marknader vil sentrale tekstar i dette kurset vera delar  av Smiths to bøker: The Theory of Moral Sentiments (TMS) som handlar om korleis vi menneske  moralsk dømer andre og oss sjølv. An Inquiry into theNature and Causes of Wealth of Nations (WN) tar for seg Smiths marknadsteori.

Eit av måla er at studentane skal kunne forstå dei historiske røtene til faget samfunnsøkonomi. Å studere Smith sine originale tekstar er openbert  interessant i seg sjølv. Men Smiths teoriar  er framleis svært relevant, og eit anna viktig hovudmål  er at studentane  skal læra  å bruka Smiths moral- og marknadsteoriar  til å analyser  aktuelle tema.

Læringsutbyte

Studenten skal ved avslutta emne ha følgjande læringsutbytte:

Kunnskap

Studenten

  • har brei kunnskap om Smith sin marknadsteori i WN og hans moralteori i TMS
  • har spesialisert kunnskap til utvalde tekstar i Smiths marknadsteorier og moralteoriar
  • har kunnskap om  forskjellen i klassisk og nyklassisk økonomisk teori.

Ferdigheiter

  • Studenten har grunnlag til å delta i ein fagleg  debatt om klassisk økonomi plass i økonomifaget til å kunne nytta klassisk økonomi på aktuelle tema.

Generell kompetanse

  • Studenten skal kunne formidla  sentrale delar av Smith sin marknads- og moralteori.

Studiepoeng, omfang

10 studiepoeng

Studienivå (studiesyklus)

Master

Undervisningssemester

Ujamt
Krav til forkunnskapar
Ingen
Studiepoengsreduksjon
Ingen
Krav til studierett
Reservert for studentar på masterprogrammet i samfunnsøkonomi, profesjonsstudiet i samfunnsøkonomi og integrert masterprogram i informasjonsteknologi og økonomi (sivilingeniør). Studentar på poststudierett etter fullført master- eller profesjonsstudium isamfunnsøkonomi kan søkje instituttet om å ta emnet. Studentar på masternivå på andre samfunnsfag og humaniora kan også søkja om å ta emnet.
Arbeids- og undervisningsformer
Førelesningar, seminar og individuelle vegleiing
Obligatorisk undervisningsaktivitet
  • Munnleg presentasjon av ein oppgåve.
  • Presentasjonen kangjerast åleine eller i grupper på maks 3 studentar.

    Godkjend obligatorisk undervisningsaktivitet er berre gyldig i undervisningssemesteret.

    Vurderingsformer

    Mappevurdering med justerande munnleg.

    Samla karaktervurdering av skriftlege arbeid i mappa er basert på:

    • Lysark av munnleg presentasjon i obligatorisk arbeidskrav (25%)
    • Heimeeksamen I (25%)
    • Heimeeksamen II (50%)

    Heimeksamen kan gjerast åleine eller i grupper på maks 3 studentar

    Eksamensoppgåva vil bli gitt på emnets undervisningsspråk.
    Eksamenssvaret kan leverast på norsk, svensk eller dansk. Det er også høve til å levere på engelsk.

    Karakterskala
    A-F
    Vurderingssemester

    Eksamen vert berre tilbydd i undervisningssemesteret.

    Studenter med gyldig fravær slik det er definert i UiBs studieforskrift § 5-5 kan søke om utsatt innleveringsfrist til Studieveileder.econ@uib.no. Søknaden må sendes før fristen for å levere er gått ut.

    Litteraturliste
    Litteraturlista vil vere klar innan 01.07. for haustsemesteret og  01.12. for vårsemesteret. 
    Emneevaluering
    Alle emne blir evaluert i tråd med UiBs kvalitetssystem for utdanning.
    Hjelpemiddel til eksamen
  • Matematisk formelsamling av K Sydsæter, A. Strøm og P. Berck eller Mathematical Formulas for Economists of B. Luderer, V. Nollau and K. Vetters.
  • Enkel, ikkje-programmerbar kalkulatorar utan grafisk display i samsvar med universitetets reglar.
  • Institutt for økonomi kan gjennomføre stikkprøvar av hjelpemidla i eksamenslokalet.

    Programansvarleg
    Programrådet har ansvar for fagleg innhald og oppbygging av studiet og for kvaliteten på studieprogrammet og alle emna der.  
    Administrativt ansvarleg
    Det samfunnsvitskaplege fakultet ved Institutt for økonomi har det administrative ansvaret for emnet.