Hjem
Utdanning
Masteremne

Personorientert behandling

  • Studiepoeng3
  • UndervisingssemesterVår
  • EmnekodeELMED211
  • Talet på semester1
  • Ressursar

Undervisningssemester

Vår, de to siste ukene av den elektive perioden. Den elektive perioden er de fire første ukene av vårsemesteret.

Mål og innhald

Kurset gir innføring i konsultasjonsferdigheter i de situasjoner der legen ikke kan påvise objektive sykdomstegn på tross av at pasienten har plagsomme symptomer og funksjonstap. Slik sykelighet forekommer i stor utstrekning i det moderne samfunn. Kurset belyser hvordan langvarige utredninger og leting etter biomedisinske diagnoser i noen tilfeller er ørkesløse og skadelige for pasientene.

Kurset er klinisk rettet med fokus på kompetanser som kreves i møte med pasienter med subjektive lidelser samt de etiske og vitenskapsteoretiske utfordringene som oppstår. De kliniske øvelsene vil være tilpasset studenter på ulike nivåer i legeutdanningen.

Sentrale tema i kurset er:

  • Sammenhengen mellom psykisk og somatisk uhelse.
  • Epidemiologisk forskning og teori om forekomst av subjektive plager.
  • Medisinsk grunnlagsteori om sykdom som objektivt påvisbar patologi (essensialisme) eller subjektivt funksjonstap (funksjonalisme), og om diagnostikk i grenselandet mellom biologi og biografi.

Læringsutbyte

Studenten skal ved avslutta emne ha følgande læringsutbyte definert i kunnskapar, ferdigheiter og generell kompetanse:

Kunnskapar

  • Studenten har kunnskap om hva subjektive lidelser er og hvordan slike lidelser kan arte seg i klinisk praksis.
  • Studenten har kunnskap om hvilken betydning subjektive lidelser har for sykelighet, dødelighet og funksjonstap.
  • Studenten kjenner forskjellen mellom medisinsk «essensialisme» og «funksjonalisme» samt betydningen av å vurdere når hver av disse to tilnærmingene er anvendbare i medisinsk praksis.

Ferdigheiter

  • Studenten har grunnleggende ferdigheter i forskjellige funksjons- og mestringsfremmende teknikker og mestrer respektfulle måter å nærme seg pasienter i situasjoner der deres forventninger angående helse og helsehjelp kan være skadelige for dem selv.

Generell kompetanse

  • Studenten har et bevisst forhold til etiske og vitenskapsteoretiske dilemma knyttet til overdiagnostikk og andre skadevirkninger av helsetjenester.
  • Studenten har tilegnet seg en klinisk væremåte preget av (selv-) respekt og (selv-)medfølelse.

Krav til forkunnskapar

Ingen

Tilrådde forkunnskapar

Praktisk og teoretisk kunnskap innen følgende fag vil være relevant: medisinsk etikk, filosofi, samfunnsvitenskap, folkehelse, psykologi, pasientsentrert klinisk metode.

Krav til studierett

Medisinstudiet

Undervisningsformer og omfang av organisert undervisning

Korte videofilmer som viser kliniske vignetter (pasienthistorier), og leger som demonstrerer ulike tilnærminger. Kliniske øvelser basert på vignettene.

Forelesninger, gruppearbeid, litteraturstudier.

Deltakerantall:

Minimum: 8

Maksimum: 20

Obligatorisk undervisningsaktivitet

Fremmøte 75% (6 av 8 undervisningsdager).

Deltakelse i gruppearbeid og praktiske kliniske øvelser.

Innlevering av individuell skriftlig oppgave ved slutten av kursets første uke.

To og to studenter presenterer en artikkel eller bokkapittel fra kursets pensum for medstudentene.

Vurderingsformer

Ny innlevering av individuell skriftlig oppgave i bearbeidet utgave innen utgangen av den andre uken.

Presentasjon av gruppeoppgave siste undervisningsdag.

Karakterskala

Bestått/ikke bestått

Emneevaluering

Hvert år de første tre årene.

Programansvarleg

Programutvalet har ansvar for fagleg innhald og oppbygging av studiet og for kvaliteten på studieprogrammet og alle emna der.

Emneansvarleg

Institutt for global helse og samfunnsmedisin

Førsteamanuensis Stefán Hjörleifsson og professor Eivind Meland

Administrativt ansvarleg

Institutt for global helse og samfunnsmedisin

Kontakt

Kontaktinformasjon

Institutt for global helse og samfunnsmedisin

studie@igs.uib.no