Hjem

Utdanning

Masteremne

Energifysikk og -teknologi

Studiepoeng, omfang

10

Studienivå (studiesyklus)

Master

Fulltid/deltid

Fulltid

Undervisningssemester

Vår

Undervisningsstad

Bergen

Mål og innhald

Mål:

Emnet har som mål å gje studenten ein innsikt i fysikken bak ulike energiteknologiar. Studenten skal få innsikt i praktiske system for energiomforming, effektivitet, teknologisk modenheit og muligheiter for forbetring. Framtidige teknologiar og deira muligheiter blir òg diskutert. Bærekraftig bruk av materialar blir diskutert ut frå perspektivet om redusert energibehov ved produksjon.

Innhald:

I løpet av semesteret vil studenten få en djupare innsikt i: Utnytting og prosessering av fossilt brennstoff (olje, naturgass og kull), forbrenningas fysikk og kjemi inklusiv dei termodynamiske lover og energikonsept, forureining knyt til forbrenning, forbrenningsmotorer (inklusiv dampturbiner og varmemotorer) saman med muligheitene for varmegjenvinning, forureininga sin påverknad på miljøet, omforming av lys til elektrisk energi og tilhøyrande sol-energi teknologiar, design og aerodynamikk for vindturbinar, kjernekraft og fysikk for fusjonsreaktorar og forhold knyt til spreiing, og energibehov knytt til produksjon av nye materialar. Felles for temaene er at studenten vil både bli gitt ei utdjupande forklaring av fysikken knytt til systema og forhold som påverkar design, og status for dagens kunnskap og projeksjonar for mulig framtidig implementering.

Læringsutbyte

Kunnskapar

Studenten

- forstår og kan beskrive fysikken knytt til dei ulike prosessane for energikonvertering.

- utviser ein utvida kunnskap knytt til ulike temaer og utfordringar til alle stadier mellom utvinning og omforming av ulike energiformer

- utvisar kritisk vurderingsevne og kan forklare sosiale forhold knytt til energiomforming, inklusiv helse og miljøforhold.

Ferdigheiter

Studenten

- beherskar prinsippa som ligg til grunn for design av system for energiomforming. Er i stand til, på eit grunnleggjande nivå, å utføre designvurderingar inkludert vurdering av energibruk til produksjon av komponenter

- kan utføre berekningar av tilgjengeleg eller produsert energi frå eit system under ulike forhold

Generell kompetanse

Studenten

- kan på ein kritisk og kunnskapsrik måte kommunisere med ingeniørar, teknologar og naturvitare omkring fysikk og design av utstyr knytt til energiomforming.

Krav til forkunnskapar

MAT111 Grunnkurs i matematikk eller tilsvarande.

Tilrådde forkunnskapar

KJEM210 Kjemisk termodynamikk/PHYS113 Mekanikk 2 og termodynamikk, eller tilsvarande, samt KJEM110 Kjemi og energi, eller tilsvarande.

Studiepoengsreduksjon

ENERGI220: 5 studiepoeng

ENERGI230: 5 studiepoeng

Krav til studierett

For oppstart på emnet er det krav om ein studierett knytt til Det matematisk-naturvitskaplege fakultet http://www.uib.no/matnat/52646/opptak-ved-mn-fakultetet

Arbeids- og undervisningsformer

Emnet vil bli undervist av spesialister på de ulike tema. Spesialistene vil komme enten frå akademia eller utanfrå. Normalt vil undervisninga bestå av ein kombinasjon av førelesningar og øvingar ut frå kva den enkelte underviser finn føremålsteneleg. Typisk vil det på ei veke bli gitt 1 dobbelt forelesing og ein dobbelttime øving. Øvingane vil innehalde rekneøvingar og diskusjonar knytt til tema som er dekka i forelesningane. For større tema kan det være to dobbelttimar med forelesninger kvar veke, med innebygde rekneøvingar.

Obligatorisk undervisningsaktivitet

Det er ingen obligatoriske øvingar.

Vurderingsformer

Skriftlig eksamen.4 timer. Vanligvis vil studenten kunne velje eit utvalg av oppgavene.

Om det er færre enn 10 studenter, vil muntleg eksamen kunne anvendes.

Hjelpemiddel til eksamen

Enkel kalkulator tillatt, i samsvar med modeller angitt i fakultetets regler.

Karakterskala

Ved sensur av emnet vert karakterskalaen A-F nytta.

Vurderingssemester

Det er ordinær eksamen kvart semester. I semesteret utan undervisning er eksamen tidleg i semesteret.

Litteraturliste

Litteraturlista vil vere klar innan 01.06. for haustsemesteret og 01.01. for vårsemesteret.

Emneevaluering

Studentane skal evaluere undervisninga i tråd med UiB og instituttet sitt kvalitetssikringssystem. I utgangspunktet vil referansegruppe bli brukt årlig.

Programansvarleg

Programstyret har ansvar for fagleg innhald og oppbygging av studiet og for kvaliteten på studieprogrammet og alle emna der.

Emneansvarleg

Emneansvarleg og administrativ kontaktperson finn du på Mitt UiB, kontakt eventuelt studieveileder på studieveileder@ift.uib.no.

Administrativt ansvarleg

Det matematisk-naturvitskapelege fakultet v/ Institutt for fysikk og teknologi har det administrative ansvaret for emnet og studieprogrammet.

Institutt

Institutt for fysikk og teknologi

Kontakt

Kontaktinformasjon

Forelesar og Administrativ kontaktperson finn du på Mitt UiB, kontakt evt. studiekonsulenten på instituttet.

Eksamensinformasjon

  • Klokkeslett for oppstart av skoleeksamen kan endre seg fra kl 09.00 til 15.00 eller vice versa inntil 14 dager før eksamen. Eksamenslokale publiseres 14 dager før eksamen. Kandidatene finner sin egen romplassering på Studentweb 3 dager før eksamen.

  • Vurderingsordning: Skriftleg skuleeksamen

    Dato
    15.10.2018, 09:00
    Varigheit
    4 timer
    Trekkfrist
    01.10.2018
    Sted