Energi frå havvind del 2

Studienivå (studiesyklus)

Master

Undervisningssemester

Vår

Undervisningsstad

Bergen

Mål og innhald

Emnet tar opp utvalgte tema knyttet til utnyttelse av havbasert energi. Hovedvekten er på havvindenergi. Emnet er en videreføring av ENERGI321, Energi fra havvind, del 1. Teknikker for numerisk generering av vindfelt og aerodynamisk analyse er diskutert. Videre tar en opp dynamisk respons til marine konstruksjoner og utnyttelse av bølgeenergi. Sentrale tema som dekkes er:

• Numeriske teknikker for simulering av vindfelt.
• Løfte-linje og løfte-flate teknikker i aerodynamikken.
• Lineære metoder for å beregne konstruksjonsdynamikk i bølger, inkludert prinsipper for utnyttelse av bølgeenergi.
• Dynamikk for flytende vindturbiner eksponert for vin dog bølger, inkludert betydning av kontrollsystem.

Læringsutbyte

Studenten skal ved avslutta emne ha følgjande læringsutbyte definert i kunnskapar, ferdigheiter og generell kompetanse:

Kunnskapar

Studenten har kunnskap om

• de grunnleggende prinsipper om hvordan en kan generere vindfelt med numeriske metoder
• løfte-linje og løfte-flate teori i aerodynamisk analyse
• prinsippene for beregning av dynamisk responsa v marine konstruksjoner og utnyttelse av bølgeenergi de grunnleggende prinsippene for laster på og dynamikk til flytende vindturbiner.

Ferdigheiter

Studenten kan

• bruke state-of-art løfte-linje analyseverktø
• utføre dynamisk analyse av en flytende konstruksjon utsatt for vind og bølger.

Generell kompetanse

Studenten

• Forstår de grunnleggende prinsipper for ¿state-of-art ¿ verktøy for beregning av laster på og effektuttak frå havvindturbiner.
• kan stille kritiske spørsmål til antagelser som benyttes og resultater som oppnås

Krav til forkunnskapar

Ingen

Tilrådde forkunnskapar

MAT212, PHYS113, MAT131 ENERGI310 (del 1) er anbefalt

Studiepoengsreduksjon

Ingen

Krav til studierett

For oppstart på emnet er det krav om at du har ein studierett ved Detmatematisk-naturvitskaplege fakultet på enten 2-årig masterprogram i energi eller det integrert masterprogram i energi (sivilingeniør) når ein har komt på masternivå.www.uib.no/matnat/52646/opptak-ved-mn-fakultetet

Arbeids- og undervisningsformer

Undervisninga gis i form av førelesningar, gruppeøvingar og obligatoriske oppgaver

Forelesninger: 4 timer i uken over 5- 6 uker, eller i en mer konsentrert tidsperiode. Total ca. 24 forelesningstimer.

Ca. seks øvinger knyttet til foreleste tema

Ett prosjekt / gruppearbeid som inkluderer gjennomgang av litteratur som dekker flere av de foreleste tema.

Presentasjon av prosjekt / gruppearbeid.

Obligatorisk undervisningsaktivitet

Alle øvinger / prosjektarbeid og presentasjon må være godkjent for å gå opp til eksamen. Prosjektoppgave må være presentert og innlevert innen oppgitt dato.

Godkjent obligatorisk prosjektarbeid er gyldig i 2 påfølgande semester etter godkjenninga.

Vurderingsformer

I emnet brukes følgende vurderingsformer:

Skriftlig eksamen (4 timer).

Hjelpemiddel til eksamen

Enkel kalkulator er tillatt, i samsvar med modeller angjeven i fakultetet si reglesamling.

Karakterskala

Ved sensur av emnet vert karakterskalaen A-F nytta.

Vurderingssemester

Det er ordinær eksamen kvart semester. I semesteret utan undervisning er eksamen tidleg i semesteret.

Litteraturliste

Litteraturlista vil vere klar innan 01.06. for haustsemesteret og 01.01. for vårsemesteret.

Emneevaluering

Studentane skal evaluere undervisninga i tråd med UiB og instituttet sitt kvalitetssikringssystem. I utgangspunktet vil referansegruppe bli brukt årlig.

Programansvarleg

Programstyret har ansvar for fagleg innhald og oppbygging av studiet, og for kvaliteten på studieprogrammet og alle emna som inngår.

Emneansvarleg

Emneansvarleg og administrativ kontaktperson finn du på Mitt UiB, kontakt eventuelt studierettleiar på studieveileder@ift.uib.no.studieveileder@gfi.uib.no

Administrativt ansvarleg

Det matematisk-naturvitskapelege fakultet ved Institutt for fysikk og teknologi har det administrative ansvaret for emnet og studieprogrammet.