Hjem
Studentsider
Laveregradsemne

Molekylær cellebiologi

Hovedinnhold

Undervisningssemester

Vår

Mål og innhald

Studenten skal tileigne seg kunnskap om bygnad og funksjon av eukaryote celler og deira kjemiske komponentar. Studentane skal også opparbeide innsikt i elementær cellefysiologi og korleis celler er oppbygd i ulike vev.

Læringsutbyte

Kunnskap
Kandidaten:

  • har brei kunnskap om korleis cella er oppbygd og dei kjemiske komponentane i cella
  • har brei kunnskap om funksjonen til cellekjerna og korleis DNA vert replikert og transkribert, og korleis gen vert regulert
  • har brei kunnskap om korleis cellas membransystem er bygd opp og deira funksjon
  • har generell kunnskap om funksjonen til mitokondria og til dei andre organellene
  • har generell kunnskap om cytoskjelettet
  • har brei kunnskap om korleis celledelinga er regulert.
  • har grunnleggjande kunnskap om genetikk og arv
  • har generell kunnskap innanfor histologi
  • har generell kunnskap om cellefysiologi med fokus på plasmamembranen
  • kjenner fordelinga av vatn i kroppen
  • forstår omgrepa løysemiddel, vatnløysing, kolloid, suspensjon
  • har god kunnskap om samansettinga av blodplasma: protein, ion
  • har god kunnskap om membrantransport, diffusion, osmose, osmotisk trykk, tonisitet
  • har kunnskap om strukturen til aquaporinas struktur og funksjonen deira
  • har brei kunnskap om cellevolumregulering
  • har brei kunnskap om ionekanalar og deira struktur og funksjon
  • har kunnskap om kva som vert meint med membranpotensial
  • har brei kunnskap om korleis extracellulær matrix er oppbygd
  • har god kunnskap om biosyntesen av nitrogenmonooksid (NO)
  • kjenner funksjonsmekanismar relatert til nitroglyserin og sildenafil (Viagra)

Ferdigheiter

Kandidaten:

  • kan nytte fagleg kunnskap til å vurdere biokjemisk og cellebiologisk metodikk
  • kan kjenne att ulike typar celleorganisering i vev
  • kan finne, vurdere og vise til fagstoff, og framstille dette slik at det belyser ei relevant problemstilling
  • kan handtere og bruke lysmikroskopi for histologiske analysar


Generell kompetanse

Kandidaten:

  • kan formidle sentralt fagstoff innan cellulær bygnad, cellulære funksjonar og reguleringsmekanismar
  • kan utveksle synspunkt og erfaringar med andre med bakgrunn innanfor faget
  • kjenner til forskingsprosessar innan cellebiologi

Krav til studierett

Integrert masterprogram i farmasi og Bachelorprogram human ernæring.

Undervisningsformer og omfang av organisert undervisning

Førelesingar, spørjetime og histologikurs (rundt 60 timar totalt). I tillegg kjem organiserte og delvis leia kollokvium. Emnet går over 7-8 veker.

Obligatorisk undervisningsaktivitet

Deltaking på histologikurset er obligatorisk. Journalane må vere godkjende før studentane kan gå opp til eksamen. Studentane vert oppmoda til å delta på førelesingar og kollokvium.

Vurderingsformer

4 timar skriftleg eksamen.

Hjelpemiddel til eksamen

Enkel tospråkleg ordbok som må vere kontrollerbar, dvs. at det eine språket må vere engelsk eller et skandinavisk språk.

Karakterskala

A-F

Fagleg overlapp

MOL100 (2sp), MOL201 (5sp), MOL202 (5sp)

Emneevaluering

Skriftleg evaluering ved bruk av elektronisk evalueringsverktøy.

Kontakt

Institutt for biomedisin
med-ibm-studiesaker@uib.no

Emneansvarleg:
Donald Gullberg, https://www.uib.no/personer/Donald.Elon.Gullberg

Eksamensinformasjon

  • Klokkeslett for oppstart av skriftlig eksamen kan endre seg fra kl 09.00 til 15.00 eller vice versa inntil 14 dager før eksamen.

  • Vurderingsordning: Skriftleg prøve

    Dato
    02.05.2023, 09:00
    Varigheit
    4 timer
    Trekkfrist
    01.02.2023
    Eksamenssystem
    Inspera
    Digital eksamen
    Sted