Miljøetikk

Lågaregradsemne

Emnebeskrivelse

Mål og innhald

Emnet skal gi studenten eit overblikk over filosofiske omgrep om moral, politikk og vitskap som har relevans for miljøproblema i vår tid, med vekt på dyr si velferd, landområder sin eigenverdi, klimarettferd og forholdet mellom individuell og offentleg moral. Miljøetikk er eit tverrfaglig studium som kombinerer innsikter frå andre fag (til dømes økonomi, biologi og juss) med filosofisk analyse.

Læringsutbyte

Kunnskap:

Etter fullført emne skal studenten ha

  • kjennskap til omgrep og distinksjonar i filosofien som har relevans for miljøspørsmål.
  • ei forståing av samanhengen mellom filosofiske innsikter og andre miljørelevante fagdisiplinar.

Dugleik:

Etter fullført emne skal studenten kunne

  • analysere og identifisere underliggande filosofiske omgrep om moral, politikk og vitskap i miljøspørsmål, slik desse kjem fram i debattar, dokument og andre typar tekstar.

Kompetanse:

Etter fullført emne skal studenten ha kompetanse til

  • ta stilling til kva for nokre etiske dilemma miljøproblema reiser og være i stand til å anvende normative teoriar frå moralfilosofien på problema.

Emnet kan inngå i ein bachelorgrad med spesialisering i filosofi. I kombinasjon med andre emne og fag kan det inngå i ei utdanning som kvalifiserer for undervisning i filosofi i ungdomsskule eller videregåande skole. Emnet kan og være eigna som støtte til fordjuping i grunnlagsspørsmål i samband med studiet av andre fag.

Fulltid/deltid

-

Studiepoeng, omfang

10

Studienivå (studiesyklus)

Bachelor

Undervisningssemester

Vår i partalsår

Undervisningsstad

Bergen
Krav til forkunnskapar
Ingen.
Tilrådde forkunnskapar
Bestått ex.phil. og ex.fac og minst eitt års studium fra høgskule eller universitet. Gode engelskkunnskapar er naudsynte, sidan ein må rekne med at mykje av pensum er på engelsk.
Studiepoengsreduksjon
FIL236 overlappar 10 studiepoeng med FIL106 og FIL336.
Krav til studierett
Emnet er ope for studentar med studierett ved Universitetet i Bergen.
Arbeids- og undervisningsformer

Undervisninga har form av førelesingar og/eller seminar.

Rettleiing av semesteroppgåve: rettleiing er eit frivillig tilbod og kan førekomme individuelt eller i grupper.

Om det melder seg færre enn fire studentar kan talet på samlingar bli redusert. Den einskilde student vil i staden bli tilbode individuell rettleiing eller grupperettleiing.

Obligatorisk undervisningsaktivitet

- Innleveringa av utkast til peer-review frå ein annan student

- Peer review av ein annan student si oppgåve

Ei godkjenning av obligatoriske arbeidskrav er gyldig i tre semester frå og med det semesteret godkjenninga finner stad.

Vurderingsformer

Ei oppgåve på mellom 3000 og 5000 ord (ikkje medrekna innhaldsliste, litteraturliste etc). Emnet for oppgåva skal vere godkjend av faglærar på førehand. Eksamenssvaret skal leverast digitalt.

Dei obligatoriske arbeidskrava må vere godkjende før ein kan gå opp til eksamen i emnet.

Eksamen blir arrangert på slutten av det semesteret det blir gitt undervisning i emnet. I semesteret etter blir det arrangert midtsemestereksamen.

Vurdering i eit semester utan undervisning følger pensumet førre semester emnet hadde undervisning

Karakterskala
Det vert nytta gradert karakterskala frå A til F, der F er stryk.
Vurderingssemester
Vår/Haust
Litteraturliste
Litteraturlista vert tilgjengeleg på uib.no 1. juni for haustsemesteret og 1. januar for vårsemesteret.
Emneevaluering
Det vert nytta gradert karakterskala frå A til F, der F er stryk.
Hjelpemiddel til eksamen
Ikkje aktuelt.
Programansvarleg
Undervisningsutvalget for fagstudiet i filosofi.
Emneansvarleg
Undervisningsutvalget for fagstudiet i filosofi.
Administrativt ansvarleg
Institutt for filosofi og førstesemesterstudium.