Methods of Analysis in Social Sciences

Studiepoeng, omfang

10

Studienivå (studiesyklus)

Bachelor.

Undervisningssemester

Haust.

Undervisningsstad

Bergen.

Mål og innhald

Emnet forsøker å formulere og klargjere de grunnleggende forutsetninger av de metodene som brukes i samfunnvitenskapene. Kurset kan inneholde både uformelle komponenter (e.g., undersøkelser av `the comparative method¿, `the case study method¿, studier av metodologisk individualisme, interpretivisme, relativisme, etc.) samt formelelementer (begreper fra probability theory, statistikk, Bayesianism, decision theory, game theory, formal epistemologi, etc.) Kurset kan organiseres enten som et oversikt av flere teorier og metoder eller det kan fokusere på kun ett eller et par temaer. FIL260 skal gi studentane en dyp forståelse av viktige grunnomgrep, argument og posisjonar involvert i metodene som brukes i samfunnvitenskapene. Hovudvekta ligg på tema i samtidsfilosofien, men det kan ofte vere aktuelt å ta utgangspunkt i filosofiske verk og posisjonar frå eldre tider. Etter fullført emne skal studentane vere i stand til å vurdere og formidle sentrale teoriar og problemstillingar innanfor metodene brukte i samfunnvitenskapene og sjå relevansen av desse i andre samanhengar. Emnet skal gi grunnlag for vidare studiar i filosofi på bachelornivå.

Læringsutbyte

Kunnskap:

Etter fullført emne skal studenten ha

• ha god kjennskap til viktige grunnomgrep, argumenter og posisjonar i metodene og teoriene som brukes i samfunnvitenskapene

Dugleik:

Etter fullført emne skal studenten kunne

• identifisere sterke og svake sider ved ulike posisjonar i forbindelse med de metodene og teoriene som brukes i samfunnvitenskapene
• identifisere relevante argument og prinsipp i epistemologi (til dømes 'the closure principle')

Kompetanse:

Etter fullført emne skal studenten ha kompetanse til

• å lese epistemologiske artiklar og bøker på eit relativt høgt fagleg nivå

Emnet gir grunnlag for vidare studiar med sikte på bachelorgrad med spesialisering i filosofi. I kombinasjon med andre emne og fag kan det inngå i ei utdanning som kvalifiserer for undervisning i filosofi i ungdomsskule eller videregåande skole. Emnet kan også vere eigna som støtte til fordjuping i grunnlagsspørsmål i samband med studiet av andre fag.

Krav til forkunnskapar

Ingen.

Tilrådde forkunnskapar

Bestått ex.phil. og ex.fac. Valemna føreset gode bakgrunnskunnskapar i filosofi og studentane bør derfor normalt ha avlagd eksamen i alle obligatoriske emne på 100-nivå. Gode engelskkunnskapar er naudsynte, sidan ein må rekne med at mykje av pensum er på engelsk.

Studiepoengsreduksjon

FIL248 overlappar 10 SP med FIL348 (Methods of Analysis in Social Sciences).

Krav til studierett

Emnet er ope for studentar med studierett ved Universitetet i Bergen.

Arbeids- og undervisningsformer

Undervisninga har form av førelesingar og/eller seminar.

Individuell rettleiing: inntil 1 timar per student.

Om det melder seg færre enn fire studentar kan talet på samlingar bli redusert. Den einskilde student vil i staden bli tilbode individuell rettleiing eller grupperettleiing.

Obligatorisk undervisningsaktivitet

Ei godkjenning av obligatoriske arbeidskrav er gyldig i tre semester frå og med det semesteret godkjenninga finner stad, jamfør ordinære reglar.

Innlevering av utkast til rettleia oppgåve før individuell rettleiing.

Individuell rettleiing ved faglærar.

Vurderingsformer

Emnet har mappevurdering. Studentane skal levere skriftleg svar på to oppgåver. Fristar blir sette av instituttet. Den første oppgåva skal være på 1500-2000 ord (ikkje medrekna innhaldsliste, litteraturliste etc). Den andre oppgåva er den rettleia oppgåva. Tema er sjølvvald, men må vere godkjend av faglærar på førehand. Svaret på oppgåva skal vere 2500-3000 ord. (ikkje medrekna innhaldsliste, litteraturliste etc). Mappa vert vurdert heilheitleg, men i vektinga av endeleg karakter tel den første oppgåva 30% og den rettleia oppgåva 70%

Dei obligatoriske arbeidskrava må vere godkjende før ein kan gå opp til eksamen i emnet.

Hjelpemiddel til eksamen

Ikkje aktuelt.

Karakterskala

Det vert nytta gradert karakterskala frå A til F, der F er stryk.

Vurderingssemester

Haust.

Eksamen blir arrangert kvart semester.

Dei obligatoriske arbeidskrava må vere godkjende før ein kan gå opp til eksamen i emnet.

Litteraturliste

Til emnet er det eit kjernepensum som studenten i samråd med faglærar skal supplere med eit særpensum.

Litteraturlista vert tilgjengeleg på uib.no 1. juni for haustsemesteret og 1. januar for vårsemesteret.

Emneevaluering

Emneevalueringar vert gjennomførte i tråd med UiB sitt kvalitetssikringssystem.

Programansvarleg

Undervisningsutvalget for fagstudiet i filosofi.

Emneansvarleg

Undervisningsutvalget for fagstudiet i filosofi.

Administrativt ansvarleg

Institutt for filosofi og førstesemesterstudium.