Masteremne i vitskapsfilosofi

Masteremne

Emnebeskrivelse

Mål og innhald

Vitskapsfilosofiemnet er opptatt av grunnleggande spørsmål om vitskap, og implikasjonane av vitskap for samfunnet. Nokre av desse sentrale spørsmåla er: Kva vert rekna som vitskap? Finst det ein vitskapleg metode, og kva er den? Er vitskaplege teoriar pålitelege kunnskapskjelder? Kva er den generelle hensikten med vitskap (om nokon)? Sjølv om det er liten einighet om svar på mange sentrale spørsmål i vitskapsteori (inkludert spørsmålet om induksjon, eller om vitskapen si evne til å fortelle oss sanne ting om den ¿uobserverbare¿ verda), vil dette kurset i vitskapsteori forsøke å gi ein generell oversikt over desse svara, og vurdere deira truverd. Det finst sterke og naturlege forbindelsar mellom vitskapsteori og andre greiner av filosofi, slik som metafysikk og epistemologi.

FIL319 skal gi studentane ein oversikt over viktige grunnomgrep, argument og posisjonar i vitskapsfilosofi. Hovudvekta ligg på tema i samtidsfilosofien. Etter fullført emne skal studentane vere i stand til å formidle sentrale teoriar og problemstillingar innanfor vitkapsfilosofi og sjå relevansen av desse i andre samanhengar.

Læringsutbyte

Kunnskap:

Etter fullført emne skal studentane ha:

  • spesialisert kjennskap til viktige grunnomgrep, argument og posisjonar i vitskapsfilosofi.
  • en dyp forståelse av minst ett av temaene som dekkes i kurset, inkludert kjennskap til et utvidet spekter av relatert vitenskapelig litteratur.

Dugleik:

Etter fullført emne skal studenten kunne

  • diskutere skriftleg og munnleg sentrale problemstillingar, omgrep og argumentasjon i vitskapsfilosofi (til dømes falsifikasjonisme, realisme versus ulike versjonar av antirealisme som instrumentalisme eller konstruktiv empirisme, bayesianisme og så vidare.
  • ta stilling til relevante argument i vitskapsfilosofi (til dømes 'no miracles' argument.)
  • arbeide sjølvstendig med filosofiske spørsmål og problemstillingar om vitskapen sin verdi i samfunnet.
  • engasjere seg i dybdeforskning i en rekke vitenskapsfilosofiske temaer, utvikle egne ideer, formulere forskningsspørsmål knyttet til temaene og debattene som dekkes i kurset. Dessuten vil de kunne vurdere den vitenskapelige litteraturen. I tillegg vil de bli i stand til å skrive en betydelig forskningsoppgave som engasjerer seg i relevant vitenskapelig litteratur. De vil være godt forberedt til å skrive en MA-oppgave på dette feltet.

Kompetanse:

Emnet kan være eigna som støtte til fordjuping i grunnlagsspørsmål.

Fulltid/deltid

-

Studiepoeng, omfang

10

Studienivå (studiesyklus)

Master

Undervisningssemester

Haust i partalsår

Undervisningsstad

Bergen
Krav til forkunnskapar
Ingen.
Tilrådde forkunnskapar
Gode engelskkunnskapar er naudsynte, sidan ein må rekne med at mykje av pensum er på engelsk.
Studiepoengsreduksjon
Emnet overlapper med FIL219 (Vitskapsfilosofi ). For studentar som har tatt eitt av emna FIL211 (Valemne 1 i filosofi), FIL212 (Valemne 2 i filosofi), FIL213 (Valemne 3 i filosofi), FIL214 (Valemne 4 i filosofi), FIL301 (Forskingsemne i filosofi 1), FIL302 (Forskingsemne i filosofi 2) eller FIL303 (Forskingsemne i filosofi 3) med nærliggande tema kan det og være overlapp. Ta i så fall kontakt med studierettleiar@fof.uib.no for nærare informasjon.
Krav til studierett
For å ta emnet må ein vere tatt opp på masterstudiet i filosofi. Studentar som ikkje har studierett ved masterprogrammet kan ta kontakt med studieveileder@fof.uib.no
Arbeids- og undervisningsformer

Undervisninga har form av førelesingar og/eller seminar.

Om det melder seg færre enn fire studentar kan talet på samlingar bli redusert. Den einskilde student vil i staden bli tilbode individuell rettleiing eller grupperettleiing.

Studentene vil få tilbud om å presentere materiell i klassen, enten relevant forskningslitteratur eller eget arbeid mot slutten av semesteret. Selv om denne aktiviteten ikke er obligatorisk, og ikke vil bli vurdert, vil den hjelpe dem å forbedre sine evner til å kommunisere muntlig og presentere ideer for et publikum.

Obligatorisk undervisningsaktivitet

Ei godkjenning av obligatoriske arbeidskrav er gyldig i tre semester frå og med det semesteret godkjenninga finner stad, jamfør ordinære reglar.

  • Studentane skal levere forslag og utkast til semesteroppgåva. Fristar blir bestemt av instituttet
  • Studentane må delta på ei rettleiingsøkt med faglærar
Vurderingsformer

Ei oppgåve som består i å svare på to spørsmål frå tema som blir undervist i kurset. Spørsmåla blir bestemt av faglærar.

Kvar del skal vere på ca. 2000-3000 ord, uten bibliografi. Total lengde er følgjeleg 4000-6000 ord for heile oppgåva.

Oppgåva kan skrivast på norsk eller engelsk og skal leverast digitalt som eitt PDF-dokument i Inspera til angitt frist ved slutten av semesteret

Dei obligatoriske arbeidskrava må vere godkjende før ein kan gå opp til eksamen i emnet.

Vurdering i eit semester utan undervisning følger pensumet førre semester emnet hadde undervisning.

Karakterskala
Det vert nytta gradert karakterskala frå A til F, der F er stryk.
Vurderingssemester
Haust/Vår
Litteraturliste
Litteraturlista vert tilgjengeleg på uib.no 1. juni for haustsemesteret og 1. januar for vårsemesteret.
Emneevaluering
Emneevalueringar vert gjennomførte i tråd med UiB sitt kvalitetssikringssystem.
Hjelpemiddel til eksamen
Ikkje aktuelt.
Programansvarleg
Undervisningsutvalget for fagstudiet i filosofi.
Emneansvarleg
Undervisningsutvalget for fagstudiet i filosofi.
Administrativt ansvarleg
Institutt for filosofi og førstesemesterstudium.