Fysisk klimatologi

Studiepoeng, omfang

10 studiepoeng

Studienivå (studiesyklus)

Bachelor, master

Undervisningssemester

Haust.

Emnet inngår i undervisningsopptaket. Meir informasjon: http://www.uib.no/matnat/utdanning/studiehverdag/undervisningsopptaket

Undervisningsstad

Bergen

Mål og innhald

Mål

Emnet har som mål å gje kunnskap om faktorar som påverkar klima på jorda.

Innhald

Emnet gjev kunnskap om dagens klima og om variasjonar i klima i fortid, notid og framtid. Det fokuserer på dei fysiske prinsippa som styrer det globale energibudsjettet, rollane til sirkulasjonen i atmosfæren og havet, og vekselverknaden mellom dei ulike komponentane i klimasystemet. Emnet tek for seg dei fysiske mekanismane som fører til klimaendring grunna overflatetype (is, snø, vegetasjon, etc.), atmosfæren si samansetting av gassar og partiklar, skyer og astronomiske forhold. Emnet går også gjennom klimavariasjoner som følgjer av vekselverknader i klimasystemet (for eksempel El Niño). I tillegg er omgrepa naturlige klimavariasjoner og menneskeskapte klimaendringer diskutert.

Læringsutbyte

Studenten skal ved avslutta emne ha følgande læringsutbyte definert i kunnskapar, ferdigheiter og generell kompetanse:

Kunnskapar

Studenten

• kjenner til dei sentrale omgrepa i klimafysikken kan skildre dei avgjerande faktorane for klimaet
• kan skildre dei fysiske prinsippa som styrer det globale energibudsjettet ved toppen av atmosfæren og ved bakken, inkludert drivhuseffekten.
• kan forklare og samanlikne hovudtrekka til sirkulasjonen i atmosfæren og havet, tilhøyrande energitransport og deira rolle i klimasystemet, og kan vise til forskjeller mellom sirkulasjonen i dei ulike verdenshava.
• kan forklare dei grunnleggjande meknismane for storskala variasjonar og endringar i klima, inkludert eksterne klimapådivarar, intern klimavariabilitet og menneskeskapt klimaendring.
• kan skildre hovudtrekka som globale klimamodellar byggjer på og kjelder til usikkerheit.

Ferdigheiter

Studenten

• kan rekna ut og tolka det globale energibudsjettet
• kan analysera globale klimadata
• kan rekna på endringar i klima grunna eksterne faktorar som skuldast sola, vulkanar og endringar i innhaldetav drivhusgassar i atmosfæren
• kan diskutere opphav og resultat av naturleg klimavarabilitet og menneskeskapt klimaendring, inkludert usikkerheit i modellframskrivingar.

Generell kompetanse

Studenten

• kan nytta vitskapleg programmeringsverkty for å rekna på globale data
• kan førebu og gjennomføre presentasjon av og forsvare vitskaplege resultat i tråd med og vitskapleg praksis
• kan delta i vitskaplege diskusjonar

Krav til forkunnskapar

GEOF105 og GEOF110 eller tilsvarande.

Tilrådde forkunnskapar

God kjennskap til dynamikk, meteorology og oseanografi, I tillegg til grunnleggjande kunnskap i matematikk, fysikk og programmering.

Studiepoengsreduksjon

Fagleg overlapp med AGF-213 (5 ECTS) og AGF-214 (5 ECTS) på UNIS. Saman vil emna gi fritak for GEOF212 i Bachelorgrad i meteorologi og oseanografi. MNF344: 5 SP

SDG213: 5 SP

Krav til studierett

For oppstart på emnet er det krav om ein studierett knytt til Det matematisk-naturvitskaplege fakultet http://www.uib.no/matnat/52646/opptak-ved-mn-fakultetet

Arbeids- og undervisningsformer

2 førelesingar á 2 timar pr. veke inkludert øvingar med gruppeleiar.

I forelesingane er studentane aktivt med på oppgåveløysing og av diskusjonar i etterkant. Studentane presenterer semesteroppgåva si for studentgruppa og diskuterer i etterkant. Studentane vurderer kvarandre sine prosjekt medan gruppeleiar og forelesar gjer den endelege vurderinga.

Obligatorisk undervisningsaktivitet

Presentasjon av semesteroppgåve er obligatorisk.

Vurderingsformer

I emnet nyttar ein følgjande vurderingsformer:

- Presentasjon av Semesteroppgåve midt i semesteret; tel 30% av sluttkarakteren og er gyldig i to semester, semesteret ho blir godkjent og påfølgande semester.

- Skriftleg slutteksamen, 4 timar; tel 70% av sluttkarakteren og må vere bestått.

Hjelpemiddel til eksamen

Enkel kalkulator tillatt, i samsvar med modeller angitt i fakultetets regler.

Karakterskala

Ved sensur av emnet vert karakterskalaen A-F nytta.

Vurderingssemester

Det er ordinær eksamen kvart semester. I semesteret utan undervisning er eksamen tidleg i semesteret.

Litteraturliste

Litteraturlista vil vere klar innan 01.06. for haustsemesteret og 01.01. for vårsemesteret.

Emneevaluering

Studentane skal evaluere undervisninga i tråd med UiB og instituttet sitt kvalitetssikringssystem.

Programansvarleg

Programstyret har ansvar for fagleg innhald og oppbygging av studiet og for kvaliteten på studieprogrammet og alle emna der.

Emneansvarleg

Emneansvarleg og administrativ kontaktperson finn du på Mitt UiB, kontakt eventuelt studierettleiar@gfi.uib.no

Administrativt ansvarleg

Det matematisk-naturvitskaplete fakulte ved Geofysisk institutt har det administrative ansvaret for emnet og studieprogrammet.