Hjem

Utdanning

Masteremne

Fysisk meteorologi

  • Studiepoeng10
  • UndervisingssemesterVår
  • EmnekodeGEOF220
  • Talet på semester1
  • Språk

    Engelsk. Emnet undervisast på norsk dersom berre norskspråklege studentar meldar seg til emnet.

  • Ressursar

Studiepoeng, omfang

10

Studienivå (studiesyklus)

Bachelor, master

Fulltid/deltid

Fulltid

Undervisningssemester

Vår

Undervisningsstad

Bergen

Mål og innhald

Mål

Målet for emnet er at studentane skal få ei grunnleggjande forståing av fysiske prosessar knytt til solstråling, terrestrisk stråling, kondensasjon, danning av skyer og nedbør, og korleis prosessane påverkar kvarandre og kva dei betyr for jord-atmosfære systemet og klimaet.

Innhald

I strålingsdelen tek emnet føre seg kva for fysiske strålingsprosessar som skjer ved transport av solstråling og terrestrisk stråling i atmosfæren. Her blir både den spektrale og romlege fordelinga av strålinga diskutert. Dessutan blir det kvantifisert kva effekt jordoverflata har på strålinga. I emnet blir det også sett på kortbølgja og langbølgja stråling ved overflata, då særleg med fokus på variasjonar i strålinga både i rom og tid på lokal skala. I skyfysikken blir dei termodynamiske prinsippa og bruken av dei i atmosfæriske studiar introdusert og repetert. Omgrepet atmosfærisk stabilitet og ein luftpakke sin tilstandsendring og rørsle blir introdusert for å beskrive dei atmosfæriske prosessane som fører til kondensasjon. Aerosolar og deira rolle som kondensasjonskjerner blir introdusert. Utviklinga av hydrometeorar er beskriven, saman med relevante fysiske prosessar og utleiingane av dei viktigaste likningane. Det startar med kondensasjonen og vekst ved diffusjon på aerosolar og går vidare med mekanismar for vidare vekst, inkludert kollisjon og koalesens dessutan involvering av isfasen. Relevante målemetodar og måleinstrument blir introdusert og diskutert, då særleg med omsyn på usikkerheiter. Til slutt blir det gitt ei kort innføring i skytyper og observasjonar.

Læringsutbyte

Studenten skal ved avslutta emne ha følgjande læringsutbyte definert i kunnskapar, ferdigheiter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

  • har god forståing av dei ulike fysiske prosessane som skjer ved strålingstransport gjennom atmosfæren (spreiing, absorpsjon, emisjon) og kva rolle overflata spelar
  • forstår korleis kort- og langbølgja stråling ved jordoverflata kan variere både i rom og i tid
  • har avansert forståing av atmosfærisk termodynamikk og kva dette betyr for danning av skyer og nedbør
  • har utvida kunnskap om prosessane som fører til at vassdamp i atmosfæren blir omdanna til skypartiklar og til slutt nedbør
  • har generell kunnskap om instrumentering og måleprinsipp for vassdamp og nedbør

Ferdigheter

Studenten

  • kan gje eit overslag over effekten som gassar og skyer i atmosfæren og ulike overflater har på solstråling og terrestrisk stråling
  • kan gjere overslag over variabiliteten, både i tid og rom, av solstråling og terrestrisk stråling ved overflata
  • kan nytte grunnleggjande termodynamiske lover for å utleie det settet av likningar som trengs for å beskrive mikrofysikken i kondensasjon og danning av dropar
  • kan utføre og tolke manuelle/visuelle skyobservasjonar

Generell kompetanse

Studenten

  • kan vurdere kva rolle strålinga har for klimaet og for endringar i klimaet
  • kan vurdere lokale variasjonar i kort- og langbølgja stråling i rom og tid
  • kan vurdere kva rolle og betyding atmosfæriske aerosolar har for klimasystemet, både direkte og indirekte effekt av aerosolar
  • kan vurdere kva rolle og betyding vatn i form av damp, væske og is i atmosfæren har på den hydrologiske syklusen og kva effekt den har på solstråling og terrestrisk stråling
  • kan vurdere rollen til og korleis samspelet er mellom mikro- og makrofysikken i skyer og kor viktig dette er for eit bredt spekter av atmosfæriske prosessar, frå lokal til global skala

Krav til forkunnskapar

MAT111, PHYS111, samt GEOF120, eller GEOF100+GEOF105 eller tilsvarande.

Studiepoengsreduksjon

Ingen

Krav til studierett

For oppstart på emnet er det krav om ein studierett knytt til Det matematisk-naturvitskaplege fakultet http://www.uib.no/matnat/52646/opptak-ved-mn-fakultetet

Arbeids- og undervisningsformer

2 førelesingar á 2 timar pr. veke
Presentasjon av instrument for måling av strålingsinstrument og nedbørsmålarar og prinsippa for desse. Innleveringsoppgåver med gjennomgang. Skyobservasjonar.

Undervisningsformer og omfang av organisert undervisning

2 førelesingar á 2 timar pr. veke

Obligatorisk undervisningsaktivitet

4 godkjende oppgåver.

(Gyldig i fire semester: Det semesteret obligatoriske arbeidskrav blir godkjent + tre etterfølgjande semester.)

Vurderingsformer

Munnleg eksamen

Karakterskala

Ved sensur vert karakterskalaen A-F nytta.

Fagleg overlapp

Ingen 

Vurderingssemester

Det er ordinær eksamen kvart semester. I semesteret utan undervisning er eksamen tidleg i semesteret.

Litteraturliste

Litteraturlista vil vere klar innan 01.06. for haustsemesteret og 01.01. for vårsemesteret.

Emneevaluering

Studentane skal evaluere undervisninga i tråd med UiB og instituttet sitt kvalitetssikringssystem.

Programansvarleg

Programstyret har ansvar for fagleg innhald og oppbygging av studiet og for kvaliteten på studieprogrammet og alle emna der.

Emneansvarleg

Emneansvarleg og administrativ kontaktperson finn du på Mitt UiB, kontakt eventuelt studieveileder@gfi.uib.no

Institutt

Geofysisk institutt

Kontakt

Kontaktinformasjon

Studierettleiar kan kontaktast her:

studieveileder@gfi.uib.no

Tlf 55 58 26 04

Eksamensinformasjon

  • Vurderingsordning: Munnleg eksamen

    Dato
    22.05.2018
    Trekkfrist
    15.05.2018