Fysisk meteorologi
Masteremne
- Studiepoeng
- 10
- Undervisningssemester
- Vår
- Emnekode
- GEOF220
- Talet på semester
- 1
- Undervisningsspråk
- Engelsk. Norsk om kun norskspråklege studentar deltek
- Ressursar
- Timeplan
- Litteraturliste
Emnebeskrivelse
Mål og innhald
Mål
Målet for emnet er at studentane skal få ei grunnleggjande forståing av fysiske prosessar i atmosfæren, då særleg knytt til solstråling, terrestrisk stråling, faseovergangar, skyprosessar og nedbør, og korleis prosessane påverkar kvarandre i ulike vêrsituasjonar.
Innhald
Dette emnet dreiar seg om strålingsprosessar og skyfysikk, sett i sammenheng av typiske vêrsystem på høge og midlere breiddegrader. I strålingsdelen tek emnet føre seg kva for fysiske strålingsprosessar som skjer ved transport av solstråling og terrestrisk stråling i atmosfæren og ved overflata, og korleis dette vert knytta til ulike vêrsystem. Skyfysikkdelen handlar om termodynamiske prosessar som fører til kondensasjon og utvikling av hydrometeorar samt rolle som aerosolar spiller i disse prosessane. I tillegg blir stabile vassisotopar introdusert på kurset som et verktøy for å kvantifisere faseovergang og nedbørsprosessar. Relevante målemetodar (nedbørsmålar, disdrometer, regn-og skyradar, passiv mikrobølgeradiometri) og andre måleinstrument som brukes i strålings- og skyfysikk blir introdusert, brukt og diskutert, då særleg med omsyn til usikkerheiter.
Læringsutbyte
Studenten skal ved avslutta emne ha følgjande læringsutbyte definert i kunnskapar, ferdigheiter og generell kompetanse:
Kunnskap
Studenten
- kan forklare korleis strålingsforholda og skyfysikken er i ulike vêrtilhøve på mildare og høge breidder.
- har utvida kunnskap om dei ulike fysiske prosessane som skjer ved strålingstransport av solstråling og terrestrisk stråling gjennom atmosfæren og kva rolle overflata spelar
- kan forklare korleis kort- og langbølgja stråling er påverka av ulike vêrsystem
- har utvida kunnskap om atmosfærisk termodynamikk og kva dette betyr for danning av skyer og nedbør
- har utvida kunnskap om mikrofysikalske prosessar som fører til nedbør og kva slags rolle aerosolar spiller i disse prosessane
- har grunnleggande kunnskap om vassisotopar og endringar i isotopinnholdet ved faseovergangen har grunnleggande kunnskap om måleprinsipp og instrumentering for stråling, aerosolar, vassdamp og nedbør
Ferdigheiter
Studenten
- kan berekne effekten som gassar og skyer i atmosfæren og ulike overflater har på solstråling og terrestrisk stråling
- kan nytte grunnleggjande termodynamiske lover for å utleie det settet av likningar som beskriver mikrofysikken i kondensasjon og danning av dropar
- kan tolke visuelle observasjonar og instrumentmålingar av stråling og skyer
- kan setje ulike atmosfæriske observasjonar i samanheng med ulike vêrsystem
- kan bruke RADAR og LIDAR data for finne ut ulike skyegenskaper
- kan diskutere samanheng mellom ulike vêrsystem og vassisotopinnhald i nedbør og vassdamp
Generell kompetanse
Studenten
- kan vurdere stråling, aerosolar og skydata og forklare kva det betyr for en lokal strålingsbalanse
- kan anvende fysiske likningar og enkle numeriske modell til å tolke en vêrsituasjon med tanke på skyfysikk og stråling
- kan samarbeide i en gruppe for å løyse oppgåver og diskutere faglege problemstillingar
- kan lese og diskutere vitskapeleg litteratur om skyfysikk og stråling
- kan forberede og gjennomføre presentasjon av en vitskapeleg artikkel
Studienivå (studiesyklus)
Undervisningssemester
Vår. Undervises siste gang våren 2024
Emnet inngår i undervisningsopptaket.
Meir informasjon: www.uib.no/matnat/utdanning/studiehverdag/undervisningsopptaket
Undervisningsstad
Tilrådde forkunnskapar
Studiepoengsreduksjon
Krav til studierett
Arbeids- og undervisningsformer
2 førelesingar á 2 timar pr. veke
Innlevering av oppgåver, inkludert eit casestudie med gjennomgang
Gruppearbeid, faglege diskusjonar og presentasjon
Obligatorisk undervisningsaktivitet
4 godkjende oppgåver
Presentasjon av en vitskapeleg artikkel.
Deltaking i gruppediskusjonar.
(Gyldig i fire semester: Det semesteret obligatoriske arbeidskrav blir godkjent + tre etterfølgjande semester.)
Emnet går siste gong våren 2024.
Vurderingsformer
Munnleg eksamen
Oppgåver får ein poengsum som tel 30% av sluttkarakteren og er gyldig i to semester. Munnleg eksamen tel 70% og må vere bestått.