Glasialgeologi

Undervisningssemester

Haust (fargekode: raud)

Emnet har eit avgrensa tall på plassar (30) og inngår i undervisningsopptaket. Meir info: http://www.uib.no/matnat/utdanning/studiehverdag/undervisningsopptaket

Undervisningsstad

Bergen og Finse (feltkurs)

Mål og innhald

Mål:
Emnet har som mål å gje ei innføring i periglasiale prosessar og former, glasiologi, samt glasialgeologiske prosessar og -former i fast fjell og lausmassar. Glasiale erosjons- og avsetningsformer og effektar som isbrear og innlandsiser har, og har hatt, på utforminga av landskapet, som for eksempel fjell, dalar og fjordar er sentrale tema i emnet. Målet er også at studentane skal kunne danningsmåte og klassifikasjon av dei viktigaste glasiale avsetningstypane og at dei skal kunne utarbeide eit kvartærgeologisk kart med tilhøyrande feltrapport.

Innhald:
Emnet byrjar med eit 5-dagars feltkurs på Finse, der avsetningar frå brear og brenære geologiske miljø vert studerte og kartlagde. Førelesingane starter med ei innføring i glasiologi (brelære), der mellom anna massebalanse, brerørsle og brehydrologi vert gjennomgått. Vidare vert glasiale erosjons- og avsetningsformer og effektar som isbrear og innlandsiser har hatt på utforminga av landskapet, som for eksempel fjell, dalar og fjordar gjennomgått. Det vert òg gjeve ein kort oversikt over andre kvartære landformer danna ved kjemisk og fysisk forvitring, skred og elver. Danningsmåte og klassifikasjon av dei viktigaste glasiale avsetningstypane vert gjennomgått. Beskriving og tolking av korleis havnivået har endra seg under og etter istidene inngår også i emnet. Glasiasjonsforløpet til den skandinaviske innlandsisen vert gjennomgått, med vekt på isavsmeltingsforløpet mot slutten av siste istid i Noreg. I undervisninga inngår tre øvingar i flyfototolking av glasiale avsetningar og former, samt ei øving i konstruksjon av strandforskyvingskurvar og strandlinediagram.

Læringsutbyte

Studenten skal ved avslutta emne ha følgjande læringsutbyte definert i kunnskapar, ferdigheiter og generell kompetanse:

Kunnskapar
Studenten kan

• forklare sentrale glasiologiske omgrep og definisjonar
• forklare korleis småskala erosjons- og avsetningsformer er danna
• forklare korleis glasiale landformer er danna
• forklare danningsmåte og klassifikasjon av glasiale avsetningsformer

Ferdigheiter
Studenten kan

• gjere sjølvstendige feltobservasjonar
• kjenne att geologiske prosessar og glasialgeologiske erosjons- og akkumulasjonsformer
• beskrive og tolke glasiale erosjons- og avsetningsformer i felt
• skrive individuell feltdagbok
• utarbeide og rapportere feltdata skriftleg og framstille data grafisk
• grunngje tolkingar
• utarbeide eit kvartærgeologisk kart
• tolke grafar og figurar
• gjennomføre søk etter relevant litteratur, samt referere til litteratur og setje opp referanse-/litteraturliste

Generell kompetanse
Studenten kan

• bruke eit presist geologisk fagspråk til å beskrive og diskutere geologiske prosessar og hendingar
• erkjenne, vurdere og kommunisere menneska si rolle i, vår uavhengigheit av og innverknad på geosystemet
• demonstrere evna til å fungere individuelt, i samarbeid og etisk med andre
• gjennomføre feltarbeid på ekskursjon i samsvar med GEO/UiB sine HMS-retningsliner

Krav til forkunnskapar

GEOV101, GEOV102, GEOV110

Tilrådde forkunnskapar

GEOV105

Studiepoengsreduksjon

10 sp med GEO111 (SV-fakultetet) og GEOV106, 5 sp overlapp med AG204 frå UNIS

Krav til studierett

For oppstart på emnet er det krav om ein studierett knytt til Det matematisk-naturvitskaplege fakultet http://www.uib.no/matnat/52646/opptak-ved-mn-fakultetet

Arbeids- og undervisningsformer

Undervisninga gis i form av førelesningar, øvingar og ekskursjon.

Førelesingar: 2 timar per veke i 14 veker

Øvingar: 2 timar per veke i fire veker (etter nærare avtale)

Feltkurs: 5 dagar i ei veke i byrjinga av semesteret.

Obligatorisk undervisningsaktivitet

Fire øvingar à 2 timar og 5 dagars feltkurs på Finse. Godkjend/ikkje godkjend feltrapport og øvingar med rapport. Godkjende obligatoriske arbeidskrav er gyldige i tre semester, inkludert semesteret dei vart godkjente.

Vurderingsformer

I emnet nyttar ein følgjande vurderingsformer: Skriftleg digital skuleeksamen 4 timer.

Hjelpemiddel til eksamen

Ingen.

Karakterskala

Ved sensur av emnet vert karakterskalaen A-F nytta.

Vurderingssemester

Det er ordinær eksamen kvart semester. I semesteret utan undervisning er eksamen tidleg i semesteret.

Litteraturliste

Litteraturlista vil vere klar innan 01.06. for haustsemesteret og 01.12. for vårsemesteret.

Emneevaluering

Studentane skal evaluere undervisninga i tråd med UiB og instituttet sitt kvalitetssikringssystem.

Programansvarleg

Programstyret har ansvar for fagleg innhald og oppbygging av studiet og for kvaliteten på studieprogrammet og alle emna der.

Emneansvarleg

Emneansvarleg og administrativ kontaktperson finn du på Mitt UiB, kontakt eventuelt Studierettleiar@geo.uib.no

Administrativt ansvarleg

Det matematisk naturvitskaplege fakultet v/ Institutt for Geovitskap har det administrative ansvaret for emnet og studieprogrammet.