EU og internasjonale organisasjonar

Lågaregradsemne

Emnebeskrivelse

Mål og innhald

Emnet vil gi ei oversikt og innsikt i virkeområda til internasjonale og overnasjonale organisasjoner ved hjelp av organisasjons- og governance teori. Hovudfokus vil vera på EU og nokre sentrale internasjonale organisasjonar som til dømes WTO, IMF/Verdsbanken og FN, samt Noreg sitt forhold til desse. I tillegg til å gje studentane konseptuell reiskapar for analyse av desse organisasjonane og deira handlingar, vil vi diskutere utvalde empiriske case av europeisk og global styring, slik som matsikkerheit, migrasjon og handel.

Læringsutbyte

Studenten skal ved avslutta emne ha følgjande læringsutbyte definert i kunnskapar, ferdigheiter og generell kompetanse:

Kunnskaper

Studenten:

  • kan gi ei oversikt over korleis dei internasjonale og overnasjonale institusjonane er organisert og opererar i globale styringsprosessar.
  • kjennar ulike teoriar som kan forklare framveksten, funksjonane og påverknaden til internasjonale organisasjonar.
  • forstår korleis desse organisasjonane påverkar norsk politikk og politiske prosessar.

Ferdigheter

Studenten:

  • kan forklara bakgrunnen for og framveksten av desse institusjonane
  • kan drøfta utviklinga av institusjonar på det internasjonale eller overnasjonale styringsnivået i lys av orgainsasjons- og governance teori
  • vurdera effektane av internernasjonale organisasjonar ved hjelp av deira evne til problemløysing, legitimitet og maktrelasjonar.  

Generell kompetanse

Studenten:

  • kan vurdera nasjonale institusjonar og politiske prosessar i lys av internasjonale institusjonelle utviklingstrekk
  • kan innhenta ny kunnskap, kritisk vurdera og formidla den
  • kan samanlikne og samanstille ulike teoretiske perspektiv og bruke dei på empiriske fenomen. 

Studiepoeng, omfang

15 studiepoeng 

Studienivå (studiesyklus)

Bachelor

Undervisningssemester

Haust
Krav til forkunnskapar
Ingen
Tilrådde forkunnskapar
AORG100A / AORG100B eller GOV100
Studiepoengsreduksjon
  • AORG107 (15 sp).
  • Krav til studierett
    Emnet er ope for studentar ved UiB
    Arbeids- og undervisningsformer
    12-14 førelesningar og 8-12 seminarsamlingar.
    Obligatorisk undervisningsaktivitet

    Two individual submissions. Total 1000 words (+/- 10%).

    The compulsory assignment must be approved in order to take the exam. Approved compulsory assignments are valid in the current and following two semesters.

    Vurderingsformer

    4 timar skriftleg skuleeksamen

    Eksamensoppgåva vil bli gitt på undervisningsspråket i emnet.

    Eksamenssvaret kan leverast på norsk, svensk, dansk eller engelsk.

    Karakterskala
    Bokstavkarakterar A-F
    Vurderingssemester

    Eksamen vert berre tilbydd i undervisningssemesteret.

    Det arrangeres kontinuasjonseksamen for studenter med gyldig fravær etter § 5-5 i Studieforskriften ved UiB.

    Dersom det arrangeres kontinuasjonseksamen, er dette tilgjengelig for studenter med følgende resultat/fravær:

    • Legeattest/gyldig fravær
    • Avbrudd under eksamen
    • Stryk/ikke bestått

    Dersom du har rett til å ta kontinuasjonseksamen og det vert arrangert kontinuasjonseksamen for studentar med gyldig fravær, kan du etter 15. januar melde deg opp sjølv i Studentweb.

    Litteraturliste
    Litteraturlista vil vere klar innan 01.07. for haustsemesteret og  01.12. for vårsemesteret.  
    Emneevaluering
    Alle emne blir evaluert i tråd med UiBs kvalitetssystem for utdanning.
    Hjelpemiddel til eksamen
    Ingen
    Programansvarleg
    Programrådet har ansvar for fagleg innhald og oppbygging av studiet og for kvaliteten på studieprogrammet og alle emna der.   
    Administrativt ansvarleg
    Det samfunnsvitskaplege fakultet ved Institutt for politikk og fporvaltning har det administrative ansvaret for emnet.