Organisasjonsteori

Føremålet med emnet er å hjelpe studenten til å forstå og bruke organisasjonsteori i studiet av offentleg politikk og forvaltning på ein sjølvstendig og kritisk måte. Klassiske og nyare organisasjonsteori og institusjonell teori står sentralt. Desse gjer innsikt i forskjellige teoretiske retningar i faget, samt innsikt i korleis ulike formar for og verkemiddel knytt til organisering vert nytta i praksis. Det vert lagt vekt på å førebu studenten på sjølvstendig bruk av teoritradisjonane i empirisk analyse knytt til arbeidet med masteroppgåva. På masternivå har organisasjonsteorien eit meir avansert siktemål enn på bachelor-nivå .. Kurset skal hjelpe studenten 1) å nytta organisasjonsteori i eigen forsking, 2) å oppnå ei djupare og klårare forståing av grunnleggjande omgrep og utkrystallisering i ulike retningar eigna til å klargjera ulike typar av problem og 3) å identifisera sentrale forskingsbidrag som ligg i front internasjonalt.

Emnet er bygd opp omkring fire sentrale sider ved faget:

1. Sentrale tema og problemstillingar i klassiske og nyare bidrag i studiet av formelle organisasjonar.
2. Historiske utviklingslinjer i organisasjonsteori, spesielt i høve til studiet av offentleg forvaltning og politikk.
3. Organisasjonsteoretiske tilnærmingar som bind saman studiet av offentleg forvaltning og politikk
4. Empiriske studiar av organisering og organisasjonar i (eller med relevans for) offentlig forvaltning

Studenten skal ved avslutta emne ha følgjande læringsutbyte definert i kunnskapar, ferdigheiter og generell kompetanse:

Kunnskaper

Studenten

• har inngåande og avansert kunnskap om nyare organisasjonsteori og institusjonell teori
• kan gje eit systematisk oversyn over nyare organisasjonsteori og institusjonell teori og korleis teorien vert nytta i studiet av offentleg forvaltning og politikk.
• kan gjera greie for den historiske utviklinga av fagfeltet
• kan bruke kunnskapen til å analysere relevante faglege problemstillingar med utgangspunkt i fagområdet si historie og egenart

Ferdigheter

Studenten

• kan utvikle og presentere kritiske vurderingar av fagleg litteratur
• kan drøfta og vurdera relevansen av ulike faglege bidrag i møte med ulike samfunnsproblem
• kan setja seg systematisk inn i eit teorifelt
• kan bruka organisasjonsteori og institusjonell teori i eit sjølvstendig forskingsarbeid

Generell kompetanse

Studenten

• kan bruka fagkompetansen på nye område og tema
• kan gjera sjølvstendige faglege vurderingar av relevante organisasjonar og institusjonar i samfunnet
• kan formidle og diskutere avanserte faglege resonnement til andre
• kan bidra til praktisk anvending av relevant faglig innsikt i skriftleg og munnleg drøfting med relevante aktørar i offentleg politikk og forvaltning
• kan medverke til teoretisk nytenking og utvikling av fagområdet