Helsefremjande arbeid: Innføring i sentrale omgrep og teoriar

Masteremne

Emnebeskrivelse

Mål og innhald

Mål:

Emnet HEFR 331 tek sikte på å kvalifisere studentane til å drive forsking, undervisning og tiltak innan sentrale emne knytt til helsefremjande arbeid. I arbeidet blir det sett fokus på individuelle og strukturelle tilhøve som har relevans for helseåtferd, helseoppleving og livstilfredsheit. Det blir lagt vekt på å skolere studentane i grunnlagsteori, teoretisk grunngjeving for tiltak, og kritisk analyse av teoriutviklinga på feltet. Studentane er venta å vise fagleg forståing for og innsikt i aktuelle kunnskapsområde gjennom å arbeide med relevante problemstillingar både individuelt og i grupper.

Innhald:

Emnet er sett saman av tre hovudtema; 1) helsefremjande arbeid, 2) helsepsykologi, 3) informasjonskompetanse .

Læringsutbyte

Studenten skal ved avslutta emne ha følgjande læringsutbyte definert i kunnskapar, ferdigheiter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

  • har fagleg forståing for og inngåande innsikt i helsefremjande arbeid, den historiske utviklinga og relevante omgrep
  • har omfattande kunnskap om internasjonale føringar og utfordringar for folkehelse og det helsefremjande arbeidet
  • har inngåande forståing for etiske utfordringar i helsefremjande arbeid
  • har god forståelse for helseomgrepet (frå biomedisinske til holistiske, salutogent, patogent)
  • har inngåande kunnskap om helsepsykologiens plass i det helsefremjande arbeidet
  • har innsikt i ulike teoriar og modellar for å forstå helseåtferd og utvikling og endring av helseåtferd.
  • har inngåande kunnskap om determinantar for helse, inkludert sosiale-, kulturelle-, samfunnsmessige-, sosioøkonomiske-, miljømessige og individuelle faktorar, og forståing av samanheng og samspel mellom desse
  • har inngåande innsikt i ulike teoriar og perspektiv (teoritradisjonar) for å forstå utvikling og konsekvensar av sosial ulikskap i helse
  • har omfattande innsikt i utviklingstrekka i norsk offentleg helsepolitikk
  • kjenner førande politiske dokument for norsk offentleg folkehelsepolitikk
  • har omfattande kunnskap om dei institusjonelle og organisasjonsmessige rammene for det helsefremjande arbeidet
  • har inngåande kunnskap om relevansen av kommunen og lokalsamfunnet si rolle i det helsefremjande arbeidet
  • har omfattande kunnskap om ulike informasjonskjelder som er relevante for helsefremjande arbeid
  • har inngåande innsikt i ulike former for relevans informasjonsressursar kan ha for faglege problemstillingar
  • kan presisere informasjonsbehov med utgangspunkt i faglege problemstillingar
  • kan bruke bibliotekportalen og søkje i fagleg relevante databasar
  • kan vurdere og rangere informasjon
  • kan bruke og kommunisere informasjon på ein etisk måte

Ferdigheiter

Studenten

  • kan analysere samspel mellom individuelle og strukturelle forhold i utvikling av helse
  • kan analysere konsekvensar av sosial ulikskap for helsa til individet og befolkninga
  • kan analysere relevansen av tverrfagleg og tverrsektorielt samarbeid for helsefremjande arbeid
  • kan analysere konsekvensar av endringar i helsepolitikkkan bruke bibliotekportalen og søkje i fagleg relevante databasar
  • kan vurdere og rangere informasjon og kommunisere informasjon på ein etisk måte

Generell kompetanse

Studenten

  • kan reflektere rundt teoriar og modellar i helsefremmende arbeid og helsepsykologi og kritisk grunngje vala i anvendelsen av disse
  • kan søkje etter og vurdere litteratur og informasjon i tråd med etiske prinsipp
  • kan samarbeide om å utdjupe sentrale problemstillingar innan helsefremjande arbeid, vurdere kunnskap og foreslå tilnærming for å løyse ei problemstilling
  • kan kritisk analysere og diskutere konsekvensar av ulike verdisyn, dilemma og etiske spørsmål i tradisjonane innanfor helsefremjande arbeid
  • kan formidle sentrale kjenneteikn ved og utfordringar innan det helsefremjande arbeidet og offentlig politikk inkludert sosial ulikskap i helse
  • kan på ein god og strukturert måte formidle og kritisk vurdere sentrale teoriar og deres relevans for utvikling av tiltak innenfor helsefremjande arbeid
  • kan sjå samanhengen mellom kjeldebruk og fagleg kvalitet i eige og andre sitt arbeid

Fulltid/deltid

Fulltid.

Studiepoeng, omfang

20 studiepoeng.

Studienivå (studiesyklus)

Master.

Undervisningssemester

Høst
Krav til forkunnskapar
Ingen.
Tilrådde forkunnskapar
Ingen
Studiepoengsreduksjon
I/A
Krav til studierett
Emnet er ope for alle med studierett på masternivå.
Undervisningsformer og omfang av organisert undervisning
Forelsninger, seminarer og problembasert læring
Obligatorisk undervisningsaktivitet
  • Deltaking i basisgrupper for problembasert læring og presentasjon av gruppearbeid
  • Innlevering av oppgave 1
  • Innlevering av annotering 1
  • Alle obligatoriske aktivitetar må vere gjennomførte og godkjente før vurderingsmappa kan sensurerast.

    Vurderingsformer

    Følgjande arbeid inngår i vurderingsmappa:

    • Oppgave på 1000 ord (+/- 10%) over ei problemstilling frå tema helsefremjande arbeid.
    • Oppgave på 1000 ord (+/- 10%) over ei problemstilling frå tema enten helsepsykologi eller helsepolitikk.
    • Tre annoteringer på 300 ord kvar frå tre artiklar som studenten vel sjølv.

    Skrifttype: Calibri eller Arial, størrelse 11, linjeavstand 1,5. Det blir gjeve éin samla karakter på mappa.
    Eksamen vert berre tilbydd i undervisningssemesteret

    MERK: Tekst generert av ChatGPT og andre KI-tekst generatorar er ikkje tillat i innleverte skriftlege arbeid undervegs og i eksamenar.

    Karakterskala
    Ved sensur av mappe blir det brukt karakterskalaen A-F.
    Vurderingssemester
    høst
    Litteraturliste
    Litteraturlista vil vere klar innan 1. juni for haustsemestere. Lista inneheld både norsk- og engelskspråkleg litteratur.
    Emneevaluering
    Studentane skal evaluere undervisninga i tråd med UiB sitt kvalitetssikringssystem.
    Programansvarleg
    Institutt for helse, miljø og likeverd
    Emneansvarleg
    Institutt for helse, miljø og likeverd
    Administrativt ansvarleg
    Institutt for helse, miljø og likeverd, Psykologisk fakultet