Islam og politikk

Studiepoeng, omfang

15 studiepoeng

Studienivå (studiesyklus)

Bachelornivå

Undervisningssemester

Vår

Undervisningsstad

Bergen

Mål og innhald

Forholdet mellom religionen islam og politisk makt har vore eit sentralt debattema i den historiske utviklinga i nyare tid. Dette emnet fokuserer på teori og praksis i vår tid, satt i ei historisk ramme. Etter eit studium av politisk teori og praksis i klassisk tid, fokuserer emnet på dei ulike formene for religiøs politisk praksis i islam i det siste hundreåret, med vekt på framveksten av moderne islamisme. Denne blir studert i sine konkrete utformingar i sentrale land i Midtausten, og med fokus på ulike retningar og variasjonsbreidda i ytringsformene for islamsk politisk praksis.

Historisk teori og metode er ein del av pensum og undervisninga.www.uib.no/fag/historie/73558/temaomtalar-historie

Trykk her for meir informasjon om det tematiske innhaldet i emnet

Læringsutbyte

Studenten skal ved avslutta emne ha følgjande læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheiter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• har god kunnskap om karakteristiske trekk i ulike oppfatningar og praksisar rundt politisk islam i nyare tid.
• har kunnskap om dei røttene denne praksisen har i islamsk klassisk teori, og variasjonen innanfor begrepet politisk islam.
• kjenner til sentrale metodar og metodespørsmål knytt til historisk forsking.

Ferdigheiter

Studenten

• viser evne til å drøfte historiske problemstillingar knytt til temaet og trekke eigne konklusjonar.

Generell kompetanse

Studenten

• viser evne til å sette seg inn i ein omfattande faglitteratur, til å formidla kunnskapar og synspunkt derifrå, og til å argumentere for eigne konklusjonar i skriftleg arbeid

Krav til forkunnskapar

Ingen

Tilrådde forkunnskapar

Gode kunnskapar i engelsk er ein føresetnad.

Emnet byggjer på HIM101.

Studiepoengsreduksjon

5 stp overlapp med RELV229 og RELV329

Krav til studierett

Emnet er ope for alle studentar med studierett ved Universitetet i Bergen. 

Arbeids- og undervisningsformer

Undervisninga skjer i form av førelesingar (normalt om lag 12 førelesningar). Dersom det er ressursar, vil det i tillegg bli arrangert oppgåveseminar.

Obligatorisk undervisningsaktivitet

Ingen

Vurderingsformer

• 6-timars skriftleg skuleeksamen på inntil 3000 ord.

Karakterskala

Det vert nytta gradert karakterskala frå A til F, der F er stryk.

Vurderingssemester

Vår og haust

Litteraturliste

Litteraturlista vil vere klar innan 01.06. for haustsemesteret og 01.12. for vårsemesteret.

Instituttet utarbeider litteraturliste for emnet på om lag 1300 sider.

Emneevaluering

Studentane vil med jamne mellomrom bli bedne om å evaluera emnet.

Programansvarleg

Programstyret har ansvar for fagleg innhald og oppbygging av studiet og for kvaliteten på studieprogrammet og alle emna der.

Administrativt ansvarleg

Det humanistiske fakultet v/ Institutt for arkeologi, historie, kultur- og religionsvitskap har det administrative ansvaret for emnet og studieprogrammet.